Jeg har sagt det før: bare oppturer ved å bli bygutt og bosatt på Tromsøya. Flott utsikt over Tromsøysundet og Balsfjorden. Men - jeg ser også over til landets største eksportdestinasjon av frossen, ubearbeidet fisk - landanlegget som tar i mot kyst- og havflåte som suverent og uten anmerkning suser forbi alt av plikter. Plikter som handler om å levere til land for videre bearbeiding. Rund og frossen går fisken rett på trailer til utlandet. Eller på svære lasteskip som tar med seg fra flere havner før de kurser mot Europa. For bearbeiding og verdiskaping uten norsk innblanding.

Dagens tilfeldige bilde fra min veranda viser fem båter inne, fire norsk-registrerte og en fra Bahamas. Den siste er en sværing på 109 meter som Marine Traffic opplyser går i trafikk mellom Tromsø og Måløy. Sannsynligvis fullastet med verdiskapingspotensial for vår kyst, for mange millioner kroner, hver gang. De fire andre båtene går i trafikk mellom Tromsø og fiskefeltene, altså ut og fiske og inn og levere. Ubearbeidet. To båter i dag på hhv 27 og 28 meter, de to andre på hhv 49,8 m og 66 m. Altså trenger de ikke gå til havs en gang for å fylle frysekassene til direkte eksport, noen fisker kystnært også. Virksomheten skaper arbeidsplasser ombord og for de som losser på kai, samt enorm fortjeneste til eierne. Det nesten utrolige i dette, er at vi har lovverk som skulle sikre mye, mye mer verdiskaping på landindustrien langs kysten. Og slik sikret lys i mange, mange flere hus.

Leveringsplikt og bearbeidingsplikt. Trålerflåten har plikt innenfor dette tilsvarende ca 3/4 deler av total kvote, og etterlever kun ca 10-15%. Nylig ville regjeringen heve denne plikten med 5%, noe som er i beste fall tragikomisk (øke noe som ikke fungerer enda mer, som å gange null med en million - det blir ikke mer av den grunn). Alt dette startet med privatisering av kvote-eierskapet for mer enn tyve år siden. Og fikk et byks da Røkke lurte trill rundt en hel nasjon med sitt gigantiske oppkjøp med lovnad om industri langs kysten, der våre egne var med på å tro på hans ord. Som ble den ferske fiskerihistoriens store bløff.

Nå ruller og går denne tapte verdiskaping langs kysten, fra det ene stortingsflertall og regjering til det neste. Utfordringen er kanskje det gamle kjente begrep om at for å lage omelett må egg knuses. Tiltak som virker, kommer til å trø redere og fiskereder-organisasjoner kraftig på tærne. Det kan gjøre vondt langt inn i lommeboka, og det er som kjent fryktelig vondt. Så vondt at den store lobbyismen får økt omsetning.

I dag kan store båter uten trål (men med nok av andre effektive fangstredskaper), fiske helt inne ved kysten, i konkurranse med kystflåten, som 11 meters båter. Den kystflåten som leverer fersk kvalitetsfisk til bearbeiding ved bruk langs kysten får slik svært ulike konkurransevilkår, preget av en stor «kystflåte» som også leverer til direkte eksport. Vi i Ap viser mer og mer god vilje for å snu trenden. Programmet vårt som skal vedtas til våren, signaliserer allerede i det foreløpige utkast tydelige mål om kursendring. Foreløpig uten å være veldig konkret på tiltak.

Uten å påberope meg spesiell kunnskap, langt derifra, synes det likevel åpenbart at storbåtene må jages ut til utenfor 4-milsgrensen. Kvote til en virkelig kystflåte, som leverer til verdiskaping langs kysten, vil da øke. Det er eksempel på ett konkret tiltak. Andre nevner kvotetrekk til trålere som ikke følger pliktsystemet. Det har ikke jeg kompetanse for å bedømme, men det må mange konkrete tiltak til for å snu en feil utvikling gjennom mange år. Folk flest bryr seg lite om vilje til endring, hvis de ikke ser en troverdig og konkret plan.

Noen sier bearbeiding er for dyrt hos oss, kompetansen koster så mye at det må eksporteres ubearbeidet. Det finnes mange «sannheter» i denne sektoren, at det handler om sjarkromantikk mer enn reelle muligheter. Ja, og sånn unngår man de tøffe tiltak som snur en utvikling, det er lett å bruke hersketeknikker når klypa nærmer seg

Og så leste jeg til min begeistring at Nergård i Senjahopen skal starte foredlingsindustri for hvitfisk igjen! Som fugl Fønix, ta i mot fra kyst- og havflåte. Det var gode nyheter - eller er det også forkledning for konsesjon til enda en tråler? Som etter hvert går inn i rekken av drift med blokkfrysing til eksport? Det vet jeg ingen ting om, men jeg vet at den veien kapitalen velger, uten unntak, er den med størst profitt. Hvis den får lov.

Hvorom allting er: Programmet vårt i Arbeiderpartiet må være konkret på hvordan vi skal snu kystfiskeutviklingen, hvordan vi skal få til økt bearbeiding av kvalitetsfisk, øke satsing på kyst på bekostning av havtråling. Apropos havtråling, der er også et stort kontrollbehov. For at de gamle synder for tiår tilbake (f.eks. spyle ut fanget ungfisk i havet), ikke skal få utvikle seg. Som kun kan løses med en moderne utstyrt kystvakt - der helikopter er et selvsagt verktøy. Som vakta ikke har idag.

Alt dette framkalt av min utsikt fra stua i dag.