Der banning ikke passer inn, trengs andre ord til å forsterke en påstand. Ett slikt «nyord» er utrolig. Utrolig kan bety uforklarlig, utenkelig, overraskende med mer. Ordet brukes mye i dagligtale, litt i hytt og vær, tilsynelatende uten tanke på betydning, en ny språk (u) vane i Norge, påslengt for å få oppmerksomhet.

I noen situasjoner må man passe seg litt: når gjestene sier at maten smakte utrolig godt, kan det oppfattes slik at de ikke forventet det. Meget godt eller fantastisk godt er trygge valg.

Da Kjell Ingolf trakk seg som barneminister, sa statsminister Erna samme dag til NRK at det «er en utrolig trist sak». Trist er greit, men hvorfor utrolig? Forventer hun mer av en KrF-politiker? Forventet hun ikke at det skulle bli så trist? Var dette utenkelig ut fra lignende hendelser?

Like før Kjell Ingolfs kunngjøring trodde flertallet av Norges voksne befolkning at han ville trekke seg, altså ikke utrolig for dem.

Man kan vel heller ikke si at det som skjer med en KrF-minister, er jævlig trist, selv om det kan ha vært djevelen sjøl som fristet.