Flyplassenes samfunnsrolle er ubestridelig, og det gjelder også flyplassene i Mo i Rana (Polarsirkelen lufthavn), Nye Bodø Lufthavn – og etter hvert prosjekter i Troms og Finnmark. I Nord-Norge har vi 27 lufthavner, av disse 20 kortbaner. Spesielt klimakravenes krav om null utslipp fra luftfarten skaper nå totalt andre og nye rammer.

Det gjelder fly – og det gjelder alt av bakkebasert infrastruktur, flyplassene inkludert. Enten lykkes vi med omleggingen, ellers så forsvinner viktige deler av luftfarten. Konsekvensene er enorme for alt av samfunnsaktiviteter og dermed også for bosettingsmønsteret.

En togreise på 18 timer med dieseldrevet tog fra Bodø til Oslo og til en pris som om det var business klasse med fly fra Oslo til New York frister ikke når vi kan reise med fly på litt over en time til en bagatell av togbilletten.

I fortsettelsen skal jeg drøfte dette litt mer inngående. Jeg bygger på Avinors siste Nordområde-strategi fremlagt ved årsskiftet 2018/2019. Det er dessverre all grunn til å anta at dagens data kun viser forverring på det mest sentrale: kostnader i relasjon til inntekter.

La meg også legge til at jeg er arbeider som spesialrådgiver og internasjonal koordinator med det storstilte prosjektet om klimanøytral regional luftfart igangsatt av «Energi i Nord», en av Norges ledende energiklynger med kraftprodusenter og energikompetente miljøer fra Finnmark til Helgeland.

Prosjektet er utviklet i tett samarbeid med Bodø-regionens Utviklingsselskap/Bodø Lufthavnutvikling – og prosjektet «Lofoten De Grønne Øyer 2030» som er igangsatt av Lofotrådet. Lofotens kortbaner er målsatt til å bli Norges første klimanøytrale flyplasser. Prosjektet har allerede verdifulle samarbeidsavtaler med tysk og fransk flyindustri, som ser hvor viktig Nord-Norge er som fremtidig test-arena for klimanøytral luftfart.

Men først må vi rydde opp i den grunnløse myten om at Bodø har presset frem en ny flyplass. Det er fullstendig galt. Det var Stortinget med Arbeiderpartiet og Høyre i tet som drev gjennom nedleggelse av Bodø flystasjon til fordel for Ørlandet. I Bodø – og i resten av landsdelen – slåss mange av oss som er opptatt av forsvaret mot denne meningsløse beslutningen. Den var dårlig begrunnet i 2012 – og enda verre i dag.

Den andre myten er at det bare er å legge på ny asfalt på den gamle rullebanen i Bodø, så har Bodø en fullgod flyplass! Den er like gal som den første. Nordnorsk luftfart må legges om til klimanøytral drift. Det forutsetter ikke bare klimanøytrale fly med tilsvarende drivstoff, men at bakkebasert infrastruktur, flyplassene inkludert, ikke kan bygges som før. Vi snakker nå om en helt annen type flyplass enn en gammeldags rullebane fra 60- og 70-årene.

Norsk luftfart bygger på to viktige prinsipper: Det første er selvfinansiering. Det betyr at Avinor som ansvarlig må dekke alle utgifter ved avgifter og inntekter via kommersiell drift, bl.a. taxfree-salget. I Nord-Norge er det kun Bodø og Tromsø som går med overskudd. En kortbane kan nesten aldri gå i balanse. I Avinor «break-even» - balanse utgift/inntekt var på 200 000 passasjerer i 2002. i 2040 er tallet 800.000 passasjerer. Det sier sitt om den voldsomme kostnadsøkningen også i luftfart – og hvor viktig de store flyplasser er på inntektssiden.

Det andre viktige prinsippet er kryss-subsidiering av de flyplasser som går med underskudd fra overskudds-flyplassene. Uten dette ville det ikke vært mulig å holde en eneste kortbane i Nord-Norge åpen.

Således kan vi se at kortbanen i Hasvik på Sørøya har subsidier på over 1000 prosent av inntektene. Det betyr at flypassasjerene finansierer viktige samfunns-funksjoner på Sørøya, som brann og redning og deler av helsetjenesten! Med andre ord: Utgiftene til Nye Bodø Lufthavn og Polarsirkelen lufthavn i Mo i Rana er i det lange løp ingen belastning for staten. Alt tilbakebetales gjennom bruken!

Store flyplasser gir enorme fordeler for flyselskapene og passasjerene. Større fly kan brukes på lengre distanser. Dette ser vi i statistikkene klart. Trafikken øker sterkt på de store flyplassene – og mindre på kortbanene. Det er derfor vi har fått ordningen med FOT-ruter der staten betaler for å opprettholde samfunnsviktig trafikk. Eller prøv å beregne billettprisen på en flyreise fra Vardø-Vadsø til Tromsø via Kirkenes! Skifte av fly underveis og avgiftene underveis gjør reisen nesten umulig.

For den samlede nordnorske luftfart – og den nasjonale – er Bodø Nye Lufthavn og Polarsirkelen Lufthavn – et enormt løft fremover. Bodø er sammen med Tromsø våre viktigste med stor inntjening. Helgeland er en av Norges viktigste vekstregioner og særlig gledelig er veksten i kompetansebasert energi-industri – og så sjømatveksten. Mye av veksten i Helgeland forutsetter en moderne større flyplass. Uten det: stagnasjon.

Både Nye Bodø Lufthavn og Polarsirkelen Lufthavn vil danne skole for utviklingen av vår regionale luftfart, der store flyplasser og kortbaner integreres nasjonalt og internasjonalt. Dessuten har vi fokus på Troms og særlig Finnmark der flyplassnettet åpenbart må endres. Stikkord her er Hammerfest, Banak, Alta og så Kirkenes.

Bodø og Tromsø blir derfor ikke lenger alene som lokomotiver i luften, men vi får et knippe med strategisk viktige flyplasser fra sør til nord, trafikkert av klimanøytrale fly som forutsetter etterfylling av klimanøytralt drivstoff produsert lokalt fra en kjede fra sør til nord. Det er den eneste måten å fremskaffe en ny type drivstoff, eventuelt tilretteleggelse for hel-elektriske fly. Det er ikke teknologisk mulig med overføringsnett for lange distanser av den kraftmengde som drivstoffproduksjon forutsetter.

Tenk på de positive muligheter dette innebærer. Vi kan allerede se klimanøytrale fraktfly kan bringe sjømaten fra Nord-Norge i sør som i nord, direkte fra noen av verdens første virkelig grønne flyplasser på noen timer til nære og fjerne markeder. Avstanden fra Evenes til Beijing er 700 km kortere enn fra Oslo – og 1000 km kortere enn fra Frankfurt og Amsterdam til samme by. Det er to timer spart hver vei!

For ordens skyld: Dette kolliderer overhodet ikke med behovet for jernbane i nord. Jernbanen er uovertruffen i rask transport til spesielt de europeiske markedene.

Og ikke bare sjømaten alene – men for store deler av turisttrafikken fra Asia til Europa som plutselig ser at Nord-Norge med moderne kostnadseffektive grønne flyplasser har et fortrinn som få andre i Europa. Kortere strekning og god tilgang på klimanøytralt drivstoff.

Nye Bodø Lufthavn og Polarsirkelen Lufthavn er banebrytende nyvinninger. De gir transport i Nord-Norge en ny dimensjon ved at de danner moderne knutepunkter som resten av landsdelen vil nyte godt av. Avinor i Nord-Norge sysselsetter direkte 750-800 personer i dag, men indirekte gir luftfarten 11.000 arbeidsplasser.

Uten satsning på luftfarten så henvises ikke få av dem til å pakke kofferten og bli en del av flyttestrømmen sørover.