Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.
La oss håpe at regjeringens 3, 5 milliarder kroner til bedre beredskap og forsvar kun er en begynnelse og at langt mer og tyngre innsats vil følge. I sin kommentar til krisestøtten påpeker en av Norges mest anerkjente offiserer, tidligere generalmajor Robert Mood, den skrikende svakheten i regjeringens forslag med fraværet av luftstridskreftene og luftvern.
«Uten luftstridskrefter kan ikke Norge som land forsvares i mer enn noen timer. Og enda verre er at fraværet av flystøtte gjør det i praksis umulig for Norge å sikre infrastruktur, havner og flyplasser til å ta mot allierte unnsetningstropper», sa han til Nettavisen fredag.
Han er ikke alene. Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen kommenterte krisestøtten med å ytre frykt for at dette kun betyr noe på kort sikt, men ingen løsning for et troverdig forsvar. Den nylig fremlagte forsvarsanalyse 2022 fra Forsvarets Forskningsinstitutt bare understreker ovenstående. Vi har dessverre et forsvar med liten evne til å holde ut og langt fra det som kan kalles avskrekkende. Det er understrekning av hvor svekket vår forsvarsevne er.
Og som om dette ikke er nok. Fredag kom også meldingen om at den vitale kontrakten om logistikk, lager og tungtransport med Wilnor (Wilhelmsens Rederi og NorSea Group) opphører mens øvelse «Cold Reponse 2022» foregår. Wilnor er helt nødvendig for å sikre transport av forsterkninger med utstyr til Nord-Norge, og ingen vet hva som vil skje videre.
Statsminister Jonas Gahr Støre, resten av regjeringen og øvrige politiske ledere på Stortinget: Ser dere ikke hvilke ødeleggelser diktator Putins flystyrker utløser i et Ukraina nesten uten luftforsvar? Ser dere ikke hvor viktig det er at luftforsvaret av Nord-Norge øyeblikkelig styrkes? Hvordan kan dere forsømme landsdelens forsvar nok en gang?
Selvsagt riktig og viktig å fylle opp lagrene av ammunisjon og alt vi trenger i en krise. Veldig bra at landforsvaret i Finnmark styrkes og at HV kanskje får noen flere treningsdøgn. Men HV er ikke en stridsstyrke, derimot tiltenkt sikringsoppgaver og vakthold.
La oss se på realitetene. Statsministeren sier at Sjøforsvaret skal øke sine seilinger i nordnorske farvann. Spørsmål: Med hva da? Vi har pt. fire fregatter – men vi kan anta at et skip blir mer eller mindre låst til NATOs felles marinestyrker, og at av de resterende tre vil en alltid være inne til vedlikehold. To fregatter til hele kysten og havområdene utenfor!
Videre har vi kystvakten, seks mindre korvetter til rene kystoperasjoner og seks gamle ubåter som skal skiftes ut. Kan statsministeren være så vennlig å forklare oss hvordan en slik flåte skal kunne sikre norske farvann med en av Europas største kontinentalsokler? Hvis denne miniflåten skal seile i nord – hva med farvannene i sør, Nordsjøen og sikring av alle offshore-installasjonene der?
Luftforsvaret: Vi har et 20-tall nye JSF F-35 på Ørlandet med et pilotkorps som først i 2025 vil ha nok kompetanse til å bruke dette flyets stridsegenskaper fullt ut. Vi vet også at flyet er i en innkjøringstid og som amerikanske myndigheter har dokumentert har mellom 30 og 60 prosents operativ tid – resten går med til vedlikehold.
Kan statsministeren fortelle oss om hvordan denne vesle styrken med ikke fullt utdannede piloter skal sikre det norske luftrommet frem mot 2025? Glem de to stk F-35 på Evenes. De er kun å regne som et luftpoliti for å identifisere inntrengere og ikke til å gå i strid mot en invasjonsfiende.
Kan statsministeren fortelle oss om hvorfor ikke noen av de F-35 som befinner seg på Ørlandet kan overføres til Nord-Norge, bl.a. har vi fortsatt en infrastruktur på Bodø flystasjon som kan være intakt til å tjene som flybase?
Kan statsministeren fortelle oss om hvorfor kan ikke deler av den fullt brukbare F-16 flåten som står i møllpose på Kjeller og som er fullt ut operative gå inn i en nød-beredskap slik sikkerhetssituasjonen er i dag?
Kan statsministeren fortelle oss om regjeringen har vurdert hvordan land- og sjøstyrker kan bedre vår sikkerhet uten at luftforsvaret er sterkt inne, inkludert luftvern?
Kan statsministeren og spesielt forsvarsministeren fortelle oss om hvorfor det nordiske forsvarssamarbeidet ikke er trukket sterkere inn i beredskapsplanene og særlig for flystyrker. Norge leder i år NORDEFCO, og det er utmerket mulig innenfor rammen av NATO å se et tettere samarbeid spesielt for luftstridskrefter? I dag er det nesten pinlig å konstatere at som del av «Cold Reponse» har Sverige sendt JAS 39 Gripen jagerfly for å forsvare Bodø og Nord-Norge, sammen med finske FA-18 Hornet. Hvor er det norske luftforsvaret?
Men om tre uker er øvelsen slutt og da drar våre allierte til sine hjemmebaser – og Nord-Norge ligger tilbake like forsvarsløst som før. Sannheten er at vi har en politisk ledelse som fortsatt lever i en tid der satsning på forsvar kun sees på som et nødvendig onde som det gjelder å holde på et minimums nivå.
Jeg gjør tidligere forsvarssjef Harald Sundes ord til mine, der han fredag sa til NRK : «Nå må Norge våkne». Han kommenterte konsekvensene av storkrigen i Europa. På Stortinget har de problemer med å våkne og alt for mange er fortsatt opphengt i egne partiers interesser i en tid der vi virkelig må vise samhold og trekke i samme retning om noe så grunnleggende viktig som vårt forsvar.
- I den opprinnelige versjonen av denne kronikken sto det at Norge har fem fregatter. Dette er korrigert til fire. Den femte fregatten, "Helge Ingstad", havarerte som kjent i 2019.