Utdanning for bærekraftig bruk av havet

Norges fiskerihøgskole ved UiT Norges arktiske universitet.

Norges fiskerihøgskole ved UiT Norges arktiske universitet. Foto:

Av
DEL

KronikkDette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.FN sine bærekraftsmål angir retningen for vårt nærings- og samfunnsliv i fremtiden. Fiskeri og akvakultur er sentrale når vår matproduksjon skal bli mer bærekraftig.

Befolkningsvekst og bærekraftsmål

I løpet av de siste tretti år har jordens befolkning vokst fra rundt fem til nesten åtte milliarder mennesker. I løpet av de neste tretti vil vi nærme oss 10 milliarder. Dagens matproduksjon bidrar til utslipp av klimagasser, feilernæring, overbelastning av naturgrunnlaget, mangel på ferskvann og landareal og dessuten blir en tredel av maten vi produserer ikke spist. En av våre største utfordringer i tiårene fremover er derfor spørsmålet: Hva skal til for at vi kan brødfø en økende befolkning uten å undergrave naturens bærekraft og folks helse?

Ånå bærekraftsmålene innen produksjon av mat krever en stor og mangeartet forskningsinnsats. Dette er erkjent i FN sitt tiår for havforskning som skal støtte opp under disse målene. Men forskning er ikke nok. Vi må også ha mennesker som kan ta i bruk forskningsresultater og omsette dem i praktiske og nyttige tiltak i næringsliv, forvaltning og sivilsamfunn. Utdanning er derfor like viktig som forskning.

UiT bidrar

Norges fiskerihøgskole (NFH) ved UiT – Norges arktiske universitet (UiT) har gjennom snart femti år gjort akkurat dette. Gjennom tverrfaglige marine studier har Fiskerihøgskolen utdannet et tusentalls kandidater med innsikt i forskningsfronten innen fiskeriforvaltning, redskapsteknologi, fiskehelse, akvakultur og marin bioteknologi. Kandidatene fra disse studiene finner vi i dag i sentrale posisjoner i internasjonalt, norsk og nordnorsk næringsliv, i viktige roller i offentlig forvaltning og i samfunnslivet for øvrig. Det er også et internasjonalt engasjement: studiet i internasjonal fiskeriforvaltning har hatt over 300 studenter fra 40 land. Disse er ofte viktige personer i sine hjemlands fiskeriforvaltning og et nettverk for norsk bistandsvirksomhet.

Når vi skal produsere mat til en voksende befolkning og samtidig redusere de negative virkningene av matproduksjonen, står vi overfor store og komplekse utfordringer. Dagens og fremtidens studenter må derfor i tillegg til kunnskap om fiskeri og akvakultur også erverve «det 21 århundres ferdigheter», som evne til helhetlig og kreativ tenkning med god etisk forankring.

En teknologisk revolusjon

Digitalisering – vår evne til å samle inn, behandle og vurdere store mengder data – er sammen med automatisering i ferd med å revolusjonere fiskeri- og havbruksnæringene og forvaltningen av dem. Havobservatorier og ny teknologi endrer måten vi driver bestandsforvaltning på. Autonome elektriske fartøy og kjøretøyer kaster om på hvordan vi tenker rundt distribusjon av varer. Roboter kan høste teiner og i trål og passe på oppdrettsfisken i merdene. Økt regnekapasitet og kunstig intelligens er nå sentrale i kvalitets- og hygienekontroll av mat.

Ytterligere spørsmål er om vi kan høste større mengder næringsrik mat om vi høster ned og mer balansert i næringsnettet? Kan vi finne fremtidens medisiner, nye antibiotika i våre farvann? Kan oppdrett av selvfôrende organismer økes? Skjell lever av næring fra omgivelsene og kan utnytte overskuddsnæring fra oppdrett. Mikroalger, tang og tare lever av næring fra omgivelsene og er avhengig av lys og CO2 for å vokse, noe som fører til en for klimaet gunstig biologisk CO2 fangst.

Alle slike muligheter er nå gjenstand for omfattende forskning, med miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft som mål. Dagens forskning og utdanning skal forberede oss på nye muligheter, nye verdikjeder, nye aktører, nye kunnskapsfelt, nye dialoger og nye løsninger for produksjon og salg av sjømat fra nord.

Utdanning i takt med tiden

Fiskerihøgskolen med sine nå nærmere 400 studenter har modernisert utdanningsløpene for å kunne øve mer på det 21 århundres ferdigheter. Samtidig styrker vi forståelsen av endringene som skjer i næring og forvaltning og studentene møter disse underveis i studiene. Nye læringsformer øver i strategisk og kreativ tenkning. Samtidig skal vi fortsatt skal ha kandidater med en solid, tverrfaglig og kunnskapsbasert grunnmur med innsikt i forskningsfrontene. Slik bidrar vi til en videre utvikling av næringsliv og forvaltning innen fiskeri og akvakultur både i nord og ellers, og derigjennom også til virkeliggjøringen av bærekraftsmålene.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken