Gå til sidens hovedinnhold

USAs hellige presidenter

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

I forbindelse med presidentvalget i USA og innsettelse av Joe Biden i presidentembetet har jeg gjort meg noen betraktninger om religionens rolle i det politiske liv. Vi hørt en ganske utbredt religiøs retorikk og sett sterke bilder. Med undring har vi sett president Trump holde pressekonferanse med en bibel i hånden, riktig nok opp ned, under Black Lives Matter-uroen. Vi nordmenn er ikke vant med denne sammenblandingen av religion og politikk. Norske valgkamper, nyttårstaler eller korona-pressekonferanser er kjemisk renset for religiøse henvisninger og symboler. Det er i alle fall sjelden å høre eller se.

USA har ingen statskirkelig tradisjon. Stat og kirke har alltid vært skilt. Selv om den amerikanske konstitusjonen var et forbilde for Eidsvoll-forsamlingen i 1814, fulgte ikke vår grunnlov den amerikanske i forholdet mellom stat og kirke. Tross det tydelige skillet mellom stat og kirke i USA har religion spilt en viktig rolle gjennom tidene helt til i dag i amerikansk politikk. Synlig religiøsitet har vært en viktig del av amerikansk politikk, selv om tidene skifter og amerikanernes forhold til religion er i sterk forandring. At Trump sto frem med Bibelen i hånden foran pressen, var en helt bevisst nonverbal retorisk handling. På den måten ville han vise at han identifiserte seg med sine velgere.

I USA fyller det religiøse det offentlige rom på en helt annen måte enn hos oss. Pengesedlene er prydet med «In God we trust». Amerikanske skolebarn sverger troskap til det amerikanske flagg med ordene «One nation under God». Bibelen brukes ved edsavleggelse i rettsalene og er sentral under innsettelsesseremonier, slik vi nylig var vitne til. I politiske taler hører vi ofte «God bless you» eller «God damn you». Jeg tror ikke jeg har hørt noe tilsvarende i norsk politikk.

«God bless America» er en helt vanlig måte å avslutte politiske taler med. Jeg legger merke til at Joe Biden også bruker «God bless our troops». Under innsettelsen så vi at det ble holdt bønnemøte, først av en katolsk prest, dernest av en presbyteriansk pastor, og det var salmesang. Biden er selv katolikk, men har alltid hatt en åpenhet for andre kirkelige retninger i USA. Trump er presbyterianer.

I USA utgjør katolikkene ca. en fjerdedel av befolkningen. Hver tredje amerikaner er protestant. Nylig hørte vi Biden fortelle om sin barndom: «I spent my time in the black church on Sundays. I must admit to you, after going to mass earlier in the morning.” Han bruker uttrykk som “we can, God willing” og «swear to God”.

Donald Trumps retorikk var ikke særlig religiøs da han lanserte sitt kandidatur i 2015. Etter hvert kom den religiøse retorikken på plass også hos ham. Ved innsettelsen sa han: «The Bible tells sus, how good and pleasent it is when God’s people live together in unity.» Hans religiøse retorikk ble sterkere mot slutten. I kongressen i fjor sa han: «In America we celebrate faith, we cherish religion, we lift our hands in prayer, and we raise our sights to the Glory of God.” Det siste vi hørte, var at han velsignet sine tilhengere før de stormet kongressen. En slik retorikk ville nok ikke fungere i Norge.

Til tross for et uryddig liv, sine kvinnekommentarer og løgner klarte han å bygge bro til den høyre-kirkelige delen av befolkningen. Spørsmål som abort og våpenlovgivning var viktig for dem, viktigere enn presidentens moralske liv. Han kom dem i møte ved blant annet å utnevne konservative høyesterettsdommere.

Men det skjer forandringer i USA. Færre sier de tror på Gud. Fra 80 prosent i 2005 til 64 prosent i 2017. Færre tar også Bibelens ord bokstavelig: 32 prosent i 2007 mot 24 prosent i 2017. I 2019 mente 79 prosent at religion har en fallende innflytelse i samfunnet, mot 39 prosent i 2001. Når det gjelder religionens innflytelse i samfunnet, sa 59 prosent i 2020 seg fornøyd, mens 38 prosent mente at den var for stor. Men kirkegangen er foreløpig stabil, med et marginalt fall siden 1992.

Denne utviklingen kan føre til at flere presidentkandidater i fremtiden vil velge å ikke benytte seg av en religiøs retorikk. Vi så det allerede under denne valgkampen. Hverken Bernie Sanders eller Elisabeth Warren anvendte religiøs retorikk. De fremhevet heller ikke det store sosiale arbeid kirkene gjør i USA. Dette i motsetning til Barack Obama i sin innsettelsestale som president: «We are a nation of Christians and Muslims, Jews and Hindus, and non-believers.” En slik henvendelse til den ikke-religiøse delen av den amerikanske befolkningen hadde ikke skjedd før.

Dette valget endret ikke på noe av dette. Begge kandidater henvendte seg til en befolkning der de fleste bekjenner seg til kristendommen. Men hva som vil skje ved det neste valget i 2024, er uvisst. Det kan bli annerledes. Men foreløpig er ingen president valgt uten å agere pastoralt.

Kommentarer til denne saken