Jeg får takke for svaret fra leder av Energi og Miljøkomiteen, Marianne Sivertsen Næssmitt leserinnlegg hvor jeg skriver at elektrifisering av Melkøya er Klimasvindel.

At jeg innledningsvis brukte harde ord, er et resultat av at jeg over tid registrerer at her til stadighet kommer paradokser i klima- og miljøpolitikken hvor absurditetene kommer som perler på ei snor. Dermed ble det en spontan reaksjon på intervjuet med Marianne Sivertsen Næss det jeg mente der og da.

Det er likevel slik at når vi føler at våre verdier og ikke minst, vårt levesett og vår verdifulle inngrepsfrie natur skal ofres på klimapolitikkens alter, er det all grunn til å reagere. Sivertsen Næss må ikke bli forbauset at jeg sammen med mine meningsfeller som for øvrig er mange, har en helt legitim rett til å kjempe for våre naturverdier som her blir truer og faktisk vår kultur og levesett som settes på spill for det jeg kaller en feilslått klimapolitikk fra storting og regjering.

Et eksempel på en slik absurditet blir når Levajok Fjellstue søker Lebesby kommune og får avslag på en søknad om dispensasjon fra motorferdselsloven for å bruke ATV til å frakte ved til brensel og annet nødvendig utstyr til ei hytte de har ved foten av Rásttigáisá. Avslaget begrunnes med at der ikke er et opparbeidet kjørespor inntil hytta. Formålet er her å legge til rette for at de som er ute på tur i området skal ha et krypinn og i verste fall kan hytta redde liv i en gitt situasjon. Da blir det direkte ille, for å ikke å si direkte kvalmende å tenke på at den Arbeiderpartistyrte Lebesby kommune vil legge til rette for å bygge 270 vindmøller og milevis av veier i det samme området hvor det til nå er en mer eller mindre inngrepsfri natur. Hvilke kjørespor er resultatet her? Dette området brukes i stor grad av de som bor i nærområdet, det vil si folk i Tana og Karasjok og ingen av de jeg kjenner, synes det er verdt å ofre området for vindmøller.

I tilfellet Melkøya endres ikke min påstand om klimasvindel om du begrunner det med bedre utnyttelse av energien andre steder og påstanden om ineffektivt gasskraftverk på Melkøya eller andre installasjoner holder ikke mål. Om det er et problem, kjøper en de mest effektive på markedet. Utslippene av CO blir de samme globalt og må løses globalt: Jeg har lært at har du en kilo gass, er resultatet av utslipp det samme hvor du velger å forbrenne gassen.

Du har for så vidt et lite poeng når det gjelder muligheten for utnyttelse av overskuddsvarme, men det endrer ikke min konklusjon. Dersom du vil utnytte overskuddsvarmen fra gassanlegget på Melkøya, har du en by liggende tett inntil slik at den biten kan du løse om viljen er til stedet. Andre byer har fjernvarmeanlegg så hvorfor ikke Hammerfest.

Da konsesjonen ble gitt til Melkøya, var det en betingelse at en skulle produsere egen energi basert på egen gass. Man erkjente at det ikke var verken linjenett eller nok tilgjengelig energi for å fylle det behov en hadde på Melkøya.

Så skjer det at Sivertsen Næss henviser til Parisavtalen om forpliktelse til å begrense utslipp. Det hun da ikke forteller er at fiskefeltene utenfor og på Finnmarkskysten og Finnmarksvidda, Sandfjellet og Digermulen i Gamvik, Davvi vindpark i Lebesby skal fylles med vindmøller uten å konsekvensutrede hva dette vil medføre av både økte klimagassutslipp og forurensing fra vindmøllene. Det siste er faktisk et sterkt underkommunisert problem.

Hvor står det i Parisavtalen at vi skal vandalisere vår natur for at en skal redde miljøet andre steder i Europa med å gjøre inngrepsfri natur om til industriområder?

Ser vi på erfaringer fra andre vindkraftverk i Norge, har vi flere negative resultater. På Frøya ruster vindturbinene i tillegg til erosjon av mikroplast, epoksyrester, resin og miljøgifta BISFENOL A. Dette er forurensing som er stabilt og følger kretsløpet ut i et hav som allerede med solid dokumentasjon er fylt opp med plast fra før. Når skal en si stopp her når det er dokumentert at vi allerede har fått mikroplast i retur i næringskjeden til oss mennesker?

Vindturbiner til havs gir samme resultat: Ustabil sekundær energi som sammen med vindkraft på land vil kreve store mengder av vannkraft som balansekraft. Da blir ønsket om rimelig kraft til private husholdninger og næringsliv kun fromme ønsker. Loven om tilbud og etterspørsel slår til slik at prisene kommer til å gå til himmels og blir liggende på samme nivå som resten av Europa. Dette fordi her vil bli bygget overføringslinjer hvor også Finnmark blir koblet til sentralnettet i Norge. Resultatet er at vi blir å fortsette å være råvareleverandør.

Det er også verdt å merke seg nå at flere blir rammet av bakdelene med vindmøller. Folk finner ikke noe kritisk informasjon om vindmøller hos myndighetene. Dermed blir det til at flere melder seg inn iblant annet FB gruppen til Motvind Nord-Vuostebiegga Davvin har 4100 medlemmer.

Moderorganisasjonen Motvind Norge har 20 000 betalende medlemmer. Det forteller oss at her er på gang et grasrotoppgjør mot den hensynsløse utbygging av vindkraft som gir negativ miljøeffekt og ikke minst, det koster det mangedobbelte å produsere vindkraft satt opp mot vannkraft som koster ca. 12 øre pr. kWh.

Til slutt deler vi det Sivertsen Næss skriver om energiøkonomisering. Dette er ikke en ny tanke, men på slutten av 70 tallet hadde vi en kampanje via Husbanken hvor en kunne søke om energisparelån for å etterisolere eldre hus og samtidig skifte vinduer og dører som sparte energi. Eldre offentlige bygg har i særdeleshet store potensialer i å energiøkonomisere. Her kan en stille økonomiske midler til rådighet fra staten. Dette er gjennomførbart og det vil gi sysselsettingseffekt umiddelbart. Energien til dette er allerede på plass.

Det som er forunderlig når Sivertsen Næss snakker om mer industri, er utelatelsen av de muligheter som hennes forgjenger i ordførerstolen ga bort mer eller mindre gratis til Kjell Inge Røkke og Aker for knappe 20 år siden.

Det er fullt mulig å følge havressursloven å tilbakeføre kvoter fra trålere som fikk dispensasjon fra deltakerloven til kystflåten. Dette kommer til å gi mer sysselsettingseffekt enn det finnes tilgjengelig arbeidskraft i fylket. Det kan vel ikke være mer vanskelig å fylle disse arbeidsplassene enn en ny industri som en ikke vet hva vil bli pr. i dag.