Gå til sidens hovedinnhold

Uryddig av Nordlys

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

I Nordlys sin artikkel om omstillingsprosjektet i Kvænangen er det lite nytt eller oppsiktsvekkende, men måten det er komponert og satt sammen på gir inntrykk av en skikkelig god historie. Som ordfører i Kvænangen og fungerende styreleder i Kvænangen Næringsfabrikk AS mener jeg det er nødvendig å forklare, om enn på en mindre tabloid og «klikkvennlig» måte hva fakta i saken er.

Omstillingsprosjektet i Kvænangen drives i selskapet Kvænangen Næringsfabrikk AS og har hatt tre år med gode resultater. Det har vært skryt fra Innovasjon Norge, fylkeskommunen og helt opp til Departementet. Nordlys har derimot gravd og kommet fram til at alt er galt, noe ingen har skjønt. Før nå.

Jeg synes analysen gjort i Nordlys bygger litt på samme prinsippet om «superenkel forskning viser at...». Da kan man få det meste til å ta seg veldig bra eller veldig dårlig ut. I den litt mer avanserte forskningen om et prosjekt har hatt måloppnåelse er det derimot nødvendig å faktisk se på hva det er meningen at prosjektet skal løse. Først når man har kommet i mål med denne «forskningen» kan man konkludere med om prosjektet er en suksess eller ei.

De som faktisk har «forsket» og gjort undersøkelser beskriver bl.a. prosjektet slik i sin konklusjon: «Oxford Research mener omstillingsprogrammet i Kvænangen har hatt en svært positiv utvikling siden oppstarten, og kan vise til meget gode resultater. Programmet har tatt en posisjon i kommunen som gravitasjonspunkt for aktivitet både internt i bedrifter og i noen grad i form av tiltak for å styrke kommunens attraktivitet.»

I omstillingsprosjektet i Kvænangen er det primært to ting bedriftene kan søke midler til. Det ene er en forstudie for å se om det i det hele tatt er grunnlag for et prosjekt. Det andre er et forprosjekt som bygger videre på en slik forstudie. Begge disse skal avklare om det finnes økonomi i prosjektet og om det nå, eller på sikt, kan bidra til å skape eller sikre arbeidsplasser.

Målsetningen med omstillingsprosjektet er å ha en ekstraordinær innsats utover det Innovasjon Norge allerede bidrar med ellers i landet. Målet er å sette i gang prosjekter som kanskje ikke ville blitt igangsatt under normale omstendigheter. Terskelen for å motta tilskudd er følgelig lavere enn til vanlig.

For å bruke journalistens eksempel. Et prosjekt hvor en person skaper en bedrift for å binde fiskefluer med en planlagt omsetning på kr 10.000 ville aldri blitt registrert som en arbeidsplass. Et slikt prosjekt ville aldri fått støtte fra omstillingsprosjektet.

Derimot ville samme person, som hadde en plan om å ta en hobby over til en bedrift med konkrete planer om å skape én eller flere arbeidsplasser, kunne få støtte. Det være seg til markedsundersøkelser, bistand til utvikling av nettsider og å komme i gang med sin bedriftsplan. Dette ville typisk bli gjort i en forstudie. Dersom forstudien viser at det finnes et kundegrunnlag og et mulig marked kunne omstillingsprosjektet gått inn med mer penger til et konkret forprosjekt. Dersom personen så var kommet i gang, hadde etablert sin bedrift, men dessverre bare omsatte for kr 10 000 første året ville det i våre systemer ha blitt registrert som at prosjektet har bidratt til å skape en arbeidsplass. Det henger sammen med at de aller fleste som har startet bedrift starter ut med svak omsetning før det så (forhåpentligvis) tar seg opp og blir en solid bedrift.

Det gis gjerne penger til studiereiser, markedsundersøkelser og annet som på en kunnskapsmessig måte underbygger levedyktigheten i prosjektet. Det er viktig å ha med seg at omstillingsprosjektet kan komme til å gi penger til ideer det aldri blir noe av. Det er en suksess å få nye gründere innom som avklarer sin bedriftsidé selv om ideen viste seg å ikke kunne gjennomføres.

Investeringen til bygg eller det å gjennomføre et såkalt hovedprosjekt er som utgangspunkt ikke noe som omstillingsprosjektet gir støtte til. Derfor vil det, selv etter at støttemottakerne har gjennomført forstudie/forprosjekt, kunne ta tid før alt er operativt og regnskap og andre dokumenter viser effekten. Selv om bedriftene allerede har oppgitt at prosjektet har bidratt til å skape nye arbeidsplasser.

Det er positivt at kommunen og prosjektet jobber på denne måten for å forløse næringspotensialet i kommunen, og jeg håper flere får opp øynene og vil søke om bistand til sine prosjekter. Derfor mener jeg det er beklagelig at Nordlys sin artikkel framstiller det slik at vi deler ut penger til hobbydrift og prosjekter uten mål og mening.

Nordlys velger å ha særlig fokus på min rolle. Det er ikke unaturlig all den tid jeg er ordfører og innehar et viktig tillitsverv. Jeg er for åpenhet og ønsker saklige spørsmål og oppfølging av mine roller velkommen. Jeg forsøkte å komme med en del korrigeringer til journalisten som jeg mener ville balansert artikkelen bedre, men fikk i stedet tilbakemelding om at jeg kunne svare med et leserinnlegg. Så her kommer altså dette leserinnlegget.

Jeg har tidligere vært styreleder for omstillingsprosjektet. Etter at generalforsamlingen, altså formannskapet, kastet alle i styret med unntak av meg, valgte jeg å trekke meg fra styreledervervet. I etterkant fant formannskapet det riktig, som et tverrpolitisk kompromiss, å bare ha medlemmer fra næringslivet i styret. Det gav også dertil høyere styrehonorarer.

Styreleder gikk av, helt udramatisk i februar og generalforsamlingen var enstemmig enig i at det var en god løsning at jeg overtok som styreleder fram til ordinær generalforsamling i juni. Som da jeg sist var styreleder skal ikke jeg ha noe styrehonorar på kr 75 000, noe som har vært klart helt fra starten av og ikke foranlediget av Nordlys sin artikkel, noe jeg også forklarte til journalisten. Videre skal vi drøfte honorarene når ny styreleder kommer på plass. Jeg bruker imidlertid gjerne kr 75 000 på en dyktig styreleder av Toril Bakken Kåvens kaliber igjen.

Til slutt velger Nordlys å ha fokus på at jeg leier ut kontorareal til selskapet. Artikkelen gir et inntrykk av at alt er omtrentlig og på «halv åtte» her i Kvænangen og at jeg uberettiget skor meg på fellesskapets midler. Det til tross for at journalisten er godt opplyst om saken – «hvorfor ødelegge en god historie med fakta», kan jo synes å være mantraet derfra.

Som ordfører og offentlig tillitsvalgt opplever jeg at det stilles en høy standard for det jeg foretar meg. Sånn skal det også være, og den prøver jeg etter beste evne å etterleve. Jeg er likevel langt fra ufeilbarlig, har sikkert gjort feil, og vil sikkert i framtiden kunne gjøre feil. Da jeg skulle leie ut lokaler til omstillingsprosjektet tenkte jeg at det var best å være veldig ryddig, og opplever at både jeg og aksjeselskapet var det. Kvænangen Næringsfabrikk AS er et aksjeselskap med en daglig leder og et styre som etter aksjeloven er ansvarlig for det de foretar seg. Kommunen eller jeg bedriver ingen styring av styret utover det vi vedtar i generalforsamling eller de planer kommunestyret vedtar som er en bestilling til selskapet.

Hvor selskapet skal ha kontorer, hvilket behov som skal dekkes og til hvilken pris er det selskapet selv som avgjør. Jeg er helt sikker på at de som inngikk leieavtalen kunne gitt nærmere redegjørelse rundt hva selskapet tenkte, og hvilke vurderinger som ble gjort, da de inngikk leieavtale med meg. Det ville vært ryddig av journalisten å stille noen spørsmål til disse. Jeg kan samtidig opplyse om at spørsmålet om å leie lokaler fra kommunen er noe kommunedirektøren avgjør, ikke jeg som ordfører.

Når det gjelder min utleie av lokaler til omstillingsprosjektet, så ble dette til lenge etter at jeg gikk ut av styret i første periode og etter at saken ble forelagt revisor. At saken skulle forelegges revisor var noe jeg selv tok initiativ til, ettersom det kunne stilles spørsmål ved min rolle som både ordfører og representant for eier av selskapet, Kvænangen kommune, og utleier. Det resulterte i at selskapet hadde kontakt med sin revisor. Etter en vurdering rundt flere forhold kom styreleder med tilbakemelding til meg om at det var uproblematisk å leie av meg.

Avslutningsvis vil jeg nevne at journalisten ble utfordret til å utdype hva han ønsket å få frem gjennom opplysningen om at jeg kjøpte lokalene fra kommunen før jeg ble ordfører. Når det står alene, uten nærmere kontekst, antydes det at det har skjedd noe galt. Det virker for meg som om journalisten prøver å bygge opp under en historie om penger, antydning om vennetjenester og antydninger om urent trav. Det meste blir hengende i lufta. Jeg hadde trodd Nordlys holdt en høyere standard, men jakten på en god overskrift og klikk (penger i kassa) ble kanskje for god til å la passere? Vi er i alle fall stolte av omstillingsprosjektet vårt her i kommunen, og så får Nordlys være Nordlys.

Kommentarer til denne saken