Jeg sitter med gru og leser saken i Nordlys om "Denne bompengestasjonen må flyttes", og kjenner at jeg, som egentlig ikke ønsker å delta i samfunnsdebatten simpelthen blir nødt for å gå mot egne ønsker.

Hva er det så jeg reagerer på? Vel, det kan vel best redegjøres for punktvis;

1. Viktigst av alt er egentlig at jeg synes hele bompengeopplegget bare er noe tull. Tromsø kommune og Tenk Tromsø selger det ut med at vi blant annet skal ha en null-visjon i bilbruk i Tromsø. Det skal være en del av en avtale med regjeringen. Men, forklar så for en stakkars meningmann hvorfor vi skal betale en hel masse bompenger, for å bygge nye veier, når vi ikke skal ha økning i trafikken? Da burde vi jo egentlig bare begynt å stenge av veier rundt om. Men neida, for dette er jo noe vi ser i andre byer med bompenger; når befolkningen gjør det som er målet (gå over til sykkel eller kollektivtransport) går bompengeinntektene ned, og hva skjer så? Jo, da økes prisene på bompasseringene, fordi man ikke får inn nok bompenger. Løgn og bedrag der altså.

I tillegg finner vi at om vi ser til sammenlignbare land i vår umiddelbare nærhet (Finland, Sverige, Danmark), ser vi at de klarer seg fint uten bompenger.

2. La oss så si at det er viktig og riktig å innføre bompenger i Tromsø. Sånn bare for moro skyld. Hvorfor kan man ikke sette opp en bom på hver bro og en i tunnelen, så har man dekket innkjøringene til Tromsøya. Men neida, vi skal også lage et lappeteppe av en annen verden over hele øya, så vi får øya delt opp i ikke mindre enn 5 soner. Nå har det vært skrevet nok om hvor latterlig det er med Sone 1 (var det ikke noen som kalte den "Politikersonen"?), men hva med de andre sonene? Selv bor undertegnede i det som skal bli Sone 5. Og jeg undres over hva som er målet egentlig. Har de som har planlagt soneinndelingen tenkt gjennom følgene av inndelingen? Skal vi som bor i Sone 5 handle noe som helst annet enn mat så må vi til nabosonen. Det koster oss en bompassering. Bruker vi mer enn en time på handleturen må vi også betale bompenger for å komme oss hjem igjen. Det samme vil også gjelde Sone 2. Hvorfor? Hvor er rettferdigheten i dette?

"Joda", kan de si, disse som tenker ut alt dette, "dere kan jo reise med buss eller sykle, så slipper dere for bompenger".

Ok, ta du med deg hele familien på bussen, og se hva som betaler seg. Et par turer med bompenger eller en halv dagslønn i bussbilletter...

Og hva med å ha i tankene at Tromsø tross alt ikke ligger i noe vi kan kalle "sydlige strøk". Vi kan vel alle være enige om at er det noe vi har nok av her oppe så er det vær. Så ta du med deg hele familien på sykkeltur fra Hamna, Stakkevollan eller Fagereng til Jekta. Det er ikke mange dagene i året det vil være store fornøyelsen. Og ingen kan vel komme og si at Tromsø er den store sykkelbyen heller, hva angår tilrettelegging. Jeg har prøvd å sykle til jobb mellom Hamna og Tromsdalen vinterstid. Det er ikke noe jeg anbefaler.

3. Som en siste tanke; all den utbygging av bilveier, sykkelveier, kollektivveier og gangveier som er planlagt må vi vel kunne være enige om vil gavne HELE samfunnet vårt. Vi er alle avhengige av å kunne bevege oss rundt, og vi er alle avhengige av varer og tjenester som beveger seg rundt. Enten det er til fots, sykkel, buss eller bil. Så i stedet for at kun bilister skal få gleden av å dekke regningen mener jeg det eneste rettferdige er å ta dette på skatten. Det kan ikke være snakk om mange prosentene pr skattebetaler som skal til. Som om ikke skattetrykket er høyt nok, så klart...

Og AS Norge går jo ikke akkurat i minus. Men det får bli en annen sak.

I fjellvettreglene står det så fint at "Det er ingen skam å snu". Det samme må gjelde her. Det ER ingen skam å snu. Vi har alle sett utregningene for hva det vil kunne koste en gjennomsnittlig familie i året med innføring av bompenger. Dette er ikke god politikk, det er heller ikke nødvendig politikk. Trekk tilbake vedtak om innføring av bompenger, og gå inn for å utvikle Tromsø som en varm og nær by, i stedet for å å gjøre Tromsø til den dyreste og kjipeste byen å bo i. Prøv heller å gjøre det attraktivt å sykle eller å ta buss, i stedet for å kun bruke pisk på bilbruk.