I en nyhetssak rett før jul kommenterte undertegnede statsforvalter Aspaker sin kronikk - som var et svar til redaktøren i avisa Ságat. Nyhetssaken hadde fått tittelen «Som Fanden leser Bibelen», og etter å ha lest Aspaker sitt tilsvar til meg – så står denne tittelen enda sterkere.

Statsforvalter Aspaker henviser til forord til Lov om Motorferdsel og sier at man også må lese dette for å forstå loven. Det er vel og bra – men kanskje Statsforvalteren burde være så redelig at hun nevnte resten av historien også?

Som at forordene til loven er fra 1970-tallet. Da man nylig prøvde endre tilsvarende lov på Svalbard, ble det kommentert fra direktoratet selv at loven var fra slutten av 1990-tallet og ikke tilpasset dagens situasjon. Men Aspaker finner det naturlig å bruke forord fra 1970-tallet som om de skulle være skrevet i går.

Å nevne at loven som ble tredd ned over hodene på snøscooterbrukere på 1970 tallet gjorde fritidskjøring med snøscooter generelt forbudt nevnes ikke. Da er det lett for statsforvalteren å vise til «bevis A - forord til loven» hvor det står «utgangspunkt ... om å begrense unødvendig kjøring og fornøyelseskjøring» - MEN ikke nevne «B» – at man på 1970 tallet ved lov gjorde nettopp fritidskjøring generelt forbudt og at Nord-Troms og Finnmark kun var unntak fra loven.

Hun «glemmer» å nevne at loven som forbyr fritidskjøring siden er endret flere ganger og at kommunene nå gis full anledning til å opprette løyper til fritidskjøring med snøscooter. Når fritidskjøring ikke lenger er generelt forbudt blir det meningsløst å henvise til forord til loven som en gang mente det skulle være forbudt. Like logisk som om Aspaker i dag skulle henvise til lov som forbyr fargefjernsyn.

Aspaker sier at loven skal tolkes slik og slik. Men hun nevner ikke at Fylkesmannen og senere Statsforvalteren flere ganger er instruert av Regjeringen å vektlegge det kommunale skjønn i slike saker. Kommunalt skjønn kan ikke hugges i stein – men som det er påpekt flere ganger tidligere, instruksen later til å «glemmes» (evnt. gjemmes?) av Statsforvalteren, like fort som den mottas.

Tilbake til forordene til loven som Aspaker er opptatt av. I forordene til fjerning av 2,5 km grensen for kjøring til hytte står det at Statsforvalters innskjerpende tolkning av avstandskravet gjorde at folk avskjæres fra å benytte hyttene sine, og at dette var mot sin hensikt. Hva skjer så når Stortinget fjerner denne regelen – slik at folk enklere skal få benytte hyttene sine? Jo, Statsforvalter finner på nye begrensinger for å vanskeliggjøre denne muligheten. Leser ikke Statsforvalteren selv forordene og forholder seg til dem? Eller bare «når det passer seg»? Også kjent som slik Fanden leser Bibelen...

Jeg, og andre har flere ganger forsøkt ta opp problemstillinger angående Statsforvalterens negative holdning til snøscooterbruk. «Svaret» fra byråkratiet har vært å sitte i ro i båten og vente ut stormen. Gang på gang. Det gjentar seg denne gangen også når Aspaker bare svarer at «de uttalelsene får stå for hans regning» og feiger ut uten å svare. Tro om Aspaker og hennes byråkrater hadde godtatt samme svaret fra kommunene eller menigmann; «nei det får stå for deres regning». Neppe.

Aspaker sier videre at man må søke gjøre endringer i Stortinget dersom man er uenig med deres tolkninger. Det virker som Aspaker ikke ser skogen for bare trær. Loven er endret flere ganger, blant annet med bakgrunn i Statsforvalters tolkninger. Men hva hjelper det når Statsforvalteren bare finner på nye tolkninger og begrunnelser så snart loven er endret til det bedre? Hva hjelper det med instrukser fra Regjeringen når disse ignoreres? Hva hjelper det når Statsforvalteren setter seg over Stortingets intensjoner? Kommunene klarte fint håndtere disse sakene selv før Statsforvalterens byråkrater begynte å kverulere – på tide å gi kommunene reell bestemmelse tilbake!