Norsk Flyteknikeroganisasjon (NFO) har siden søndag tatt mange av sine medlemmer ut i streik.

Med 430 medlemmer er NFO en liten organisasjon i norsk arbeidsliv. Men gruppen - de autoriserte flyteknikerne - har stor makt over norsk flytrafikk og dermed også over selve livsnerven i det norske transportsystemet. Med et slikt monopol følger det også et stort ansvar. Ikke minst når man innleder en streik som rammer mange reisende ved inngangen til årets sommerferie.

SAS, Norwegian og Widerøe er rammet. Om streiken fortsetter utover uka vil konsekvensene bli unngåelige for distriktene som ikke har andre transportalternativer. Allerede tirsdag er flere avganger ved Tromsø Lufthavn kansellert. Både feriereiser og pasientreier knyttet til sykehusopphold blir berørt. Som kjent er tog og buss sjeldent et alternativ over lange avstander i og fra Nord-Norge

NHO forhandler i år om lag 240 tariffavtaler. Det starter med frontfagene, der det ble landet en avtale med Fellesforbundet i april. Der ble man enige om at norsk industri kan tåle en lønnsvekst på 3,7 prosent i år.

Så langt har partene i norsk arbeidsliv inngått 150 avtaler der man har fått i stand et resultat innenfor normen fra frontfagene, og uten streik. Det setter dagens flystreik i perspektiv. Streikeretten i Norge er uomstridt, men den må brukes klokt og med realistiske krav.

Flyteknikerne krever 60 kroner mer i timen, en lønnsøkning på hele 17 prosent, noe som ikke er mulig når frontfagene fikk fire kroner. En flytekniker tjener i dag cirka 800 000 kroner i snitt medregnet tillegg, et godt stykke over minstelønnssatsen. Så skal det sies at det er mye ubekvem arbeidstid, vedlikehold må ofte gjennomføres på kveld og natt når flyene står på bakken.

Det virker som en fastlåst situasjon mellom partene. På en annen side har streiker også tidligere blitt avsluttet der avstanden har vært stor.

Flyteknikerne gjør en viktig jobb, de har høy kompetanse og er etterspurt arbeidskraft i et yrke med rekrutteringsutfordringer. Men det ser ut til at de kan ha overspilt kortene i forhandlingene.

Realitetene er at bunnlinjene i flyselskapene ikke er som før Covid-krisen i 2020. Flyene har mer eller mindre stått på bakken, og selskapene sliter med å få opp trafikken på gammelt nivå. De er dermed avhengige av sommertrafikken for å bedre på inntjeningen.

Det kan bli krevende å finne en løsning når fallhøyden blir stor. Men streiken bør avsluttes raskt, før konsekvensene blir for store for en uskyldig tredjepart. Det ansvaret bør partene kjenne på.