"På grunn av manglende bemanning…"

Slik begynner ofte meldingene jeg som forelder mottar fra barnehagen vår. Vi får stadig beskjed om at turer avlyses, planlagte aktiviteter i barnehagen må skrotes og med jevne mellomrom blir vi også oppfordret til å hente barna så tidlig som mulig. Dette er frustrerende for oss foreldre, slitsomt for de ansatte og aller viktigst er det veldig trist for barna.

Senest på fredag fikk vi beskjed om at en planlagt utflukt, hvor barna skulle delta på en utstilling de har vært med på å lage i høst, ble avlyst fordi det ikke var nok ansatte på arbeid til å forsikre en trygg tur utenfor barnehagen. Guttungen min har snakket mye om dette prosjektet og gledet seg veldig til denne utflukten, og ble naturlig nok lei seg da han hørte at det ikke ble noe av. Han ristet det dog fort av seg. Barn gjør jo som regel det.

Det er litt verre med oss voksne, som vet mer om årsakene som ligger bak. Det gjør at selv om vi også ofte bare må riste ting av oss, så sitter frustrasjonen fortsatt i.

De ansatte i barnehagen vår er fantastiske folk, som er dyktige i jobben sin og oppriktig bryr seg om ungene. Guttungen min er inne i sitt siste år i barnehagen og selv om han gleder seg til å begynne på skolen har han det aldri travelt med å gå hjem når jeg henter han på slutten av dagen. Det hadde heller ikke datteren min, som ble skolejente for noen år siden. Vi har levert og hentet i barnehagen i snart syv år nå og har vært heldige med at kjernen av de ansatte har vært de samme i alle år.

Ungene mine har blitt oppriktig glade i «de voksne» i barnehagen og snakker ofte om dem, også i helgene og ferier når de ikke har vært sammen med dem på en stund. Ved middagsbordet snakker vi alltid om hva de har gjort i barnehagen, og med hvem. Noen ganger er det dog ikke alltid like lett for guttungen å huske navnet på den voksne som var med på den ene eller andre leken. «Jeg husker ikke hva hun het, hun hadde ikke vært hos oss før.»

Jeg ser stadig vekk nye fjes blant de ansatte når jeg leverer om morgenen. Det er selvsagt ikke noe uvanlig med det. Det er ofte vikarer innom og selv om det neppe er ideelt for barna, tror jeg heller ikke det plager dem nevneverdig. Men når dagen ikke blir slik de hadde håpet, enten på grunn av en avlyst tur eller aktivitet, plager det dem nok.

Det plager også de ansatte i barnehagen, enten det måtte være fagledere, førskolelærere eller pedagogiske ledere. De ser ofte at planer og opplegg de har brukt tid på å forberede forsvinne ut vinduet om morgenen, fordi det er for lite folk på jobb.

I den siste meldingen vi fikk før helgen sto det blant annet:

"Barnehagen står i en unntakstilstand. Turer og opplegg blir derfor avlyst på grunn av færre ansatte på jobb. Det viktigste for oss nå er å sikre en trygg og forsvarlig tilsynsordning."

«En forsvarlig tilsynsordning», smak litt på den. Jeg tror ikke det sto å lese i noe av pedagogikken de utdannet seg til. Jeg kan heller ikke huske å ha lest det i den nye kvalitetsutviklingsplanen Tromsø kommune lanserte for barnehage- og skoler for et par år siden.

Nå handler det altså ikke om å følge planer fra Kunnskapsdepartementet eller barnehagelovens første paragraf om å barnehagens formål, som sier den skal «ivareta barns behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.» Nå handler det kun om å sørge for at det i det minste skal være nok folk på jobb til at ungene skal ha forsvarlig tilsyn!

Jeg leser at vikarbyråene ikke klarer å bemanne oppdragene de får fra barnehagene, samtidig som jeg leser at færre og færre søker seg inn på barnehageutdanning.

Jeg vet ikke hva politikerne på rådhuset i Tromsø eller Stortinget i Oslo leser i dette, men jeg leser det som at det ikke er nevneverdig med lys i tunnelen. Imens jobber de ansatte i barnehagen overtid, skrinlegger planlagte aktiviteter for barna og stepper inn der behovet er størst fra dag til dag.

Det er trist, uhørt og på grensen til skammelig. Både de og barna fortjener bedre.