I Nordlys fredag 15. januar rettes søkelyset på en eksplosiv økning i antall fristbrudd i psykisk helsevern ved UNN. Pandemien har som ventet ført til en enorm økning i antall pasienter som har behov for psykisk helsehjelp og ventelistene vokser. Klinikksjefen for Psykisk helse- og rusklinikken opplever det som ubehagelig, men sier at gode råd har vært dyre.

Pandemien har nok sin del av skylden for økningen i ventelister, men i stort er dette en varslet krise som klinikksjefen helt riktig påpeker startet lenge før pandemien kastet sine mørke skygger over fagfeltet og verden for øvrig. De gode rådene har vært de samme i lang tid og de har vært, og kommer til å fortsette å være, helt gratis:

  1. Prioriter psykisk helsevern – Sørg for at målene i den gylne regel oppnås – etterlev intensjonene i den gylne regel og sørg for at satsningen på psykisk helsevern er reell.
  2. Delta i kampen om fagfolk.
  3. Sørg for at de ansatte har helsefremmende, gode og attraktive arbeidsplasser, der faglige vilkår samsvarer med faglige krav, og ansatte og ledere kan være stolte av tilbudet som gis.

1. Prioriter psykisk helsevern

Den gylne regelen tilsier at psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling skal øke mer enn somatisk sektor hvert år. I vurderingen av måloppnåelse benyttes data om gjennomsnittlig ventetid, kostnader og aktivitet. I artikkelen går det fram at den gylne regelen ikke er oppfylt ved UNN ... i 2020 heller. Klinikksjefen viser til at det er vanskelig å opprettholde tilbudet når det er stor rullering blant de ansatte og både ansatte og ledere slutter. Men vi har mange eksempler på både ansatte og ledere som slutter nettopp fordi psykisk helsevern nedprioriteres i UNN. «Unn HF svikter psykisk helsevern» var omkvedet da en rekke ledere annonserte sin avgang i Pingvinavisa 6. oktober 2019. Seksjonsleder Thomas Lie sier til Nordlys to dager senere at han «... kan ikke stå inne for det lenger» når avisa spør om hvorfor han velger å gi seg som leder.

Siden den gang har flere ansatte valgt å gi seg og rulleringen har som klinikksjefen sier vært stor. I novemberutgaven 2020 av Tidsskrift for Norsk Psykologforening forteller Psykologspesialist John Øystein Elila at han opplevde systemene han var omgitt av som uttrykk for en mistillitskultur og at han ble fanget i drifts- og kontrollrutiner.

2. Delta i kampen om fagfolk

Når klinikksjefen opplever den store turnoveren som en av hovedårsakene til økningen i fristbrudd er det alvorlig. Er det noe pandemien har lært oss (i den grad vi ikke visste det fra før), så er det at fagfolk er en dyrebar og begrenset ressurs. Vi har hørt mye om mangelen på sykepleiere det siste året, men dette gjelder også andre utdanningsgrupper som for eksempel leger og psykologer – særlig spesialister. Demografiske framskrivinger gjør et allerede dystert bilde enda dystrere når det gjelder tilgangen på fagfolk. NAVs omverdensanalyse fra 2016 fastslo at befolkningsgruppen over 75 år vil øke med over 60 prosent fram mot 2030, mens den yrkesaktive populasjonen kun øker med 20 prosent. Det betyr at vi vil trenge flere fagfolk samtidig som vi får færre å ta av. Helseminister Bent Høie sa i sin sykehustale i 2019 at om utviklingen fortsetter som nå så vil halvparten av alle nye arbeidstakere måtte bli helsepersonell fram mot 2040 for å dekke behovet. Kampen om helsepersonell vil spisses betydelig i årene som kommer. På den andre banehalvdelen står kommuner og helseforetak både i regionen og i de øvrige regioner i tillegg til en stadig større andel private helseaktører. UNN har sakket akterut både når det gjelder lønnsutvikling for spesialiserte fagfolk, tilbud om og fokus på fagutvikling og arbeidsmiljøutvikling.

3. Helsefremmende og meningsfylte arbeidsplasser

Arbeidsmiljøet spiller også en betydelig rolle i kampen om å rekruttere og beholde fagfolk.

Arbeidsmiljølovens bestemmelser legger klare føringer på at arbeidsplassene skal være helsefremmende og meningsfylte. For mange fagfolk i helsevesenet vil nok et viktig kriterium være at man har tilstrekkelig rom og ressurser til å utføre faget sitt til beste for pasienten. Den klare beskjeden fra fagfolkene som har gitt seg er at avstanden mellom kravene til faglighet og beste praksis på den ene siden og de faglige rammebetingelsene på den andre er for stor. Fagfolkene har i for liten grad anledning til å utøve faget slik faget skal utøves, og det satses for lite på fagutvikling.

Det er ikke UNNs feil alene at arbeidsplassene ikke lenger oppleves like meningsfylte som tidligere og at det ikke er like enkelt å tiltrekke seg og å beholde dyktige fagfolk i psykisk helsevern. På myndighetsnivå har fagfeltet vært betydelig høyere prioritert i festtaler og gode intensjoner enn i kroner og ører og det har vært langt mellom tiltak som virkelig har monnet. Likevel handler dette i stor grad om prioriteringer internt i det enkelte helseforetak. Sannheten er at UNN gang på gang har nedprioritert og ignorert psykisk helsevern til tross for klare føringer fra myndighetene om at fagfeltet skal prioriteres.

Klinikksjefen forteller at Psykisk helse- og rusklinikken i løpet av 2020 fikk på plass nye ledere som har erstattet de som sluttet i 2019, men hun sier lite om hva som er gjort for å bøte på årsakene til at lederne takket for seg i utgangspunktet. At man har lindret et av symptomene betyr ikke nødvendigvis at man har klart å gjøre noe med sykdommen – særlig ikke når de andre symptomene fortsetter å øke.

Rådene har ikke endret seg, og de har alltid vært, er og vil alltid være gratis. Men tiltakene er svindyre – det er dyrt å tiltrekke seg og å beholde fagfolk – For å få til det må man både betale godt, investere i fagutvikling, utvikle gode ledere (i ledelse og ikke i kontroll), gi lederne tid og rom til å lede, og sørge for at arbeidsplassene er gode, helsefremmende og meningsfylte. Det krever mye, men betraktelig mindre enn å kompensere for hyppig rullering og manglende grunnbemanning med innleie og vikarbruk. Klarer man det ikke må man kanskje ta innover seg at man kanskje ikke har råd til å drive et sykehus.