Jeg har den prinsipielle holdningen at et normalt ordforråd uten bannskap vanligvis bør være holdbart i dagligtale, både rundt kjøkkenbordet og i den offentlige debatten. Men jeg må ærlig innrømme, det holder hardt innimellom. Og nå er det slik. For nå skjer det på nytt, offentlige tjenester levert av staten plukkes bort fra oss. Denne gangen skal Voksenpsykiatrisk poliklinikk rammes. Det betyr at en uakseptabel byrde flyttes over på en pasientgruppe som nok synes det er krevende nok å ta imot denne behandlingen pr i dag. Det betyr at en viktig tjeneste forsvinner, for en gruppe mennesker med helseproblemer som alt for få går i fakkeltog for.

Det å være ordfører i en kommune som i det daglige må kjempe for tjenester som er viktige for trygge levekår, god beredskap og utvikling av lokalsamfunnet er i perioder ganske krevende. Det å forholde seg til prosesser knyttet til statlige tjenester for tida, er som å løpe i et mareritt. Du bruker enorme krefter på å bevege deg, men kommer deg ikke av flekken. Fordelen med mareritt er at du våkner. I den virkelige verden plukkes offentlige tjenester i regi av staten i fillebiter. Politi, tingretter, ambulansetjenesten, og nå er det altså det polikliniske tilbudet i voksenpsykiatrien som skal fjernes.

Det er to ting UNN har varslet: avdelingen for voksenpsykiatrisk poliklinikk på Sjøvegan legges ned, opptaksområdet endres slik at folk fra vårt område får lengre reiseveg, og miljøet knyttet til Silsand svekkes. Årsaken er visstnok at etter kommunesammenslåing i Ofoten og Sør-Troms, så er opptaksområdet til avdelingen i Narvik blitt for lite, ironisk nok. Vel, det er også selvfølgelig et økonomisk spørsmål i tillegg.

Alle som har et fnugg av interesse for tilbudet til mennesker med psykiske lidelser, og som sliter med livet sitt, vil forstå at en slik endring vil være dramatisk for de det gjelder. Mange mennesker som strever med livene sine, i den grad at de trenger hjelp og støtte fra spesialisthelsetjenesten og voksenpsykiatrien, har også en hverdag som heldigvis innebærer skole, jobb og familieliv. Desentralisert tilbud om spesialisert helsehjelp er dermed svært viktig, ikke bare for ivaretakelse av den psykiske helsen, men også for å opprettholde mest mulig av det som for mange er en vanlig hverdag.

Det grepet UNN gjør, når de ønsker å realisere nedleggelse på Sjøvegan, setter mange pasienter med behandlingsbehov i en umulig spagat. Det vil ramme mange sin mulighet til å kombinere det å jobbe med sine symptomer og sin helse, med skolegang og jobb. Joda, Hålogalandsbrua har gjort veien til Narvik kortere, men det vil gå med en dag om du vil benytte poliklinisk tilbud i psykiatrien. Merkelig nok har jo også veien fra Narvik og til vårt område blitt kortere, og det burde jo også gi noen muligheter for desentraliserte tjenester?

Økt reiseavstand medfører også mindre bruk av helsetilbud, og denne for denne type poliklinisk behandling skal pasienter med alvorlig psykisk lidelse prioriteres. Det å utsette gruppen for betydelig større belastninger for å komme seg til behandling er å utsette mennesker for risiko.

Et av argumentene for å legge ned avdelingen på Sjøvegan var mangel på psykolog med spesialisering i voksenpsykiatri. Hva i alle dager tenker da UNN om den psykologen som er etablert i Salangen, og som er under spesialisering? Erfaringene med samarbeid mellom avdelingen på Sjøvegan og klinikken på Silsand har vært at de har bistått hverandre i perioder med rekrutteringsutfordringer. Rekrutteringsutfordringer innenfor dette fagfeltet er ikke knyttet til Sjøvegan alene, men er en nasjonal utfordring. Man løser ingen verdens ting med å legge ned avdelingen på Sjøvegan, men derimot reduserer man tilbudet knyttet til poliklinisk tilbud i voksenpsykiatrien i Midt-Troms, og dermed skader man rekrutteringspotensialet. Og ikke minst skaper man store problemer for pasienter med behov for forutsigbart og stabilt behandlingstilbud.

Det er fullstendig uakseptabelt at avdelingene i UNN, og spesialisthelsetjenestene som helseforetakene rår over får leve sitt eget liv. Det blåser stadig opp til kamp, enten det er akuttmedisin, fødeavdelinger, lokalsykehus. Nå står kampen om det polikliniske tilbudet til mennesker med psykiske lidelser. I Salangen forventer vi, ja vi krever, at dette tilbudet fortsatt skal være tilgjengelig med utgangspunkt i poliklinikken på Sjøvegan. I tillegg må Salangen fortsatt ligge i opptaksområdet Midt-Troms, og videreføre det gode samarbeidet med voksenpsykiatrien på Silsand

Det er et uakseptabelt alternativ som er foreslått og valgt av UNN, det er ikke pasientene og lokalsamfunnene som skal bære byrden for utviklingsarbeidet i UNN og heller ikke for uheldige konsekvenser av kommunesammenslåing i andre regioner.