Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge har besluttet at den nye, psykisk helse- og rusklinikken i Tromsø, skal samlokaliseres med somatisk enhet, og bygges i Breivika. Vedtaket ble fattet med åtte mot fire stemmer.

Beslutningen har vakt sterke reaksjoner. Brukerorganisasjonene ble ikke hørt, det ble heller ikke den alt overveiende delen av fagfolkene ved Åsgård sykehus. Dette er en stor svakhet ved beslutningen, og fører til at det kan settes spørsmålstegn ved det som bør være det viktigste premisset i saken: hva er den beste løsningen for pasientene?

Åsgård sykehus ble tatt i bruk i 1966 og ligger landlig til på vestsiden av øya. Plasseringen var ikke tilfeldig. Her skulle psykisk syke få behandling i rolige omgivelser, hvor mulighetene for rekreasjon ved å gå turer, i skogen eller ved sjøen, var tilstede. I flere avisinnlegg, og intervjuer med pasienter, legges det stor vekt på akkurat dette.

Men Åsgård sykehus er nedslitt og umoderne, og planene om nybygg har versert i lang tid. Et nytt bygg vil koste anslagsvis 2,7 milliarder, men det er ikke prisen som skaper de store diskusjonene. Det er lokaliseringen.

Å legge den nye, psykiatriske enheten til Breivika medfører nok praktiske fordeler, og gjør enkelte funksjoner og undersøkelser enklere. Samlokalisering medfører større effektivitet, men totalt sett trenger dette slett ikke være til pasientens beste.

I et åpent brev til styret i Helse Nord, som også er publisert på Nordnorsk debatt, skriver 33 overleger ved psykisk helse- og rusklinikken, at de er overrasket og kritiske til UNN-styrets vedtak. Det er Helse Nord som tar den endelige beslutningen i saken i styremøte 22. juni.

UNN i Breivika, pluss universitetsområdet og forskningsinstitusjoner, er etter hvert blitt en hel bydel i Tromsø. I blokkene her arbeider det mange tusen mennesker, det er stor trafikk og mye støy.

Er dette stedet å tilby alvorlig psykisk syke behandling? spør de 33 legene.

Av alle argumenter i denne saken er dette det viktigste, ganske enkelt fordi det setter pasienten og pasientens behov aller først. En psykisk helse- og rusklinikk i ei blokk på flere etasjer midt i denne bygningsjungelen, et godt stykke unna muligheter for å oppsøke skjermede områder, natur og stillhet, kan umulig karakteriseres som helsefremmende. Terskelen for å bevege seg ut kan være høy for mennesker med psykisk sykdom, den blir ikke mindre når det reises barrierer som hindrer dem ytterligere.

I denne saken føler både fagfolk og brukerorganisasjoner seg overkjørt. Helse Nord bør derfor benytte anledningen til å legge øret til bakken og lytte til fagkompetansen. Det er til pasientenes beste at UNN blir på Åsgård.