Gå til sidens hovedinnhold

Unge voksne må få muligheten til å bli boende i Troms og Finnmark

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vi har en bekymringsfull statistikk om unge ledige som vi må snakke om. Der er noen tall som blinker rødt og må synliggjøres som noe annet enn statistikk. Koronapandemien har forsterket bildet. For gruppen unge voksne krever nå vårt fokus, og vi som samfunn må sette inn flere særskilte tiltak.

Arbeidsledigheten skjøt i været etter at pandemien krevde nedstenging av samfunnet. Nå synker tallet på arbeidsledige i takt med gjenåpningen og normaliseringen av samfunnet. Men det er en alvorlig negativ utvikling blant utsatte grupper. Utviklingen i andelen arbeidsledige i utsatte grupper ligger nå på et kritisk nivå. I følge NAV er den mest utsatte gruppen unge voksne under 30 år, og hvor antallet arbeidsledige har vokst mest. Også blant innvandrere og personer med lite eller ingen utdanning er utviklingen negativ. Antallet arbeidssøkere blant disse gruppene er ifølge NAV fremdeles 50 prosent høyere enn før pandemien startet.

Som fylkesrådsleder i Troms og Finnmark bekymrer disse tallene meg. For bak hvert eneste tall står det et ungt menneske som ikke har en jobb å gå til. Derfor må vi forsterke innsatsen mot unge arbeidsledige. Vi må skape intensivordninger som gjør det attraktivt for arbeidsgivere å ansette unge voksne. Vi må ha flere tiltaksplasser for unge og nok lærlingplasser. Som samfunn må vi gi sjansen til de unge med «hull» i CVen.

I tillegg til høy arbeidsledighet blant unge voksne, så ser vi en befolkningsutvikling i vår region som bekymrer. Unge flytter i stort antall bort fra distriktskommuner og inn til byer. Enda mer bekymringsfullt er det at mange unge voksne flytter fra nord til sør. Dette er vår viktigste utfordring fra politisk hold - Å holde på våre unge, og gi de muligheter for å utdanne seg og jobbe i våre kommuner, i vår region. Våre unge skal ha inntekt, frihet og mulighet til å leve det livet det drømmes om i Troms og Finnmark.

Derfor må det i enda sterkere grad utvikles og åpnes for desentralisert utdanning, slik at man kan bo «hjemme» og likevel få tatt en utdanning. Virkemiddelordningen må styrkes slik at det er mulig å bygge seg en bolig også utenfor de prisintensive byområdene. Slik markedet fungerer nå, er en bolig bygd utenfor bysentrum mindre verdt når nøkkelen settes i døra enn utgiftene det koster å bygge boligen. Derfor gir ikke bankene lån til slik boligbygging. Slik kan det ikke fortsette. Dette må løses gjennom styrking av Husbanken . Låneordninger må tilpasses virkeligheten, og ikke følge børsenes kapitalistiske logikk. Grønn økonomi må overta som bærebjelken i den kommende samfunnsbyggingen.

Det er ikke økonomi som skal berge Jorden, det er økologi. Miljøvern er å satse på livet. Og naturen er livet. Det grønne skiftet skjer ikke alene i asfalterte bygater. Det skjer mest utenfor byer, hvor det er tilgjengelig areal til å satse på bærekraftig industriutvikling. Det gir også arbeidsplasser, det gir samfunnsutvikling og det skaper bo- og blilyst i det som ofte omtales som distriktskommuner. Der ligger framtiden. Som for eksempel i Berlevåg, hvor energi fra vindkraftanlegget kan gi hundrevis av nye arbeidsplasser. Arealtilgang og tilgang til miljøvennlig energi kan skape produksjon av tomater og salat på 70 grader nord.

Alt henger sammen med alt, sa Gro Harlem Brundtland. Og det gjør det, også på den måten at gjennom å satse nasjonalt på en grønn økonomiutvikling så vil vi også ivareta både samfunnsutvikling og unge voksnes muligheter for å skaffe seg jobb og utkomme av å bo i sin fødekommune.

Kommentarer til denne saken