Jeg forstår at Rødts Frode Bygdnes opplever det ubehagelig å bli minna om tidligere politiske utskeielser som medlem i SUF og AKP. Men jeg registrerer at han i sitt svar til meg på Nordnorsk debatt den 27. mars, Kapitalens bølle i SV-drakt, ikke har såpass ryggrad at han vedkjenner seg det han har vært med på. I stedet prøver han, for så vidt i beste stalinistiske tradisjon, å skrive om historia.

Sommerleiren

«Jeg var ikke der», skriver Bygdnes om SUFs sommerleir i 1968 hvor ungdommen jubla for atomsoppen fra den første kinesiske atombomba. Ifølge Bygdnes er det derfor vel frekt av meg å påstå at han deltok i jubelen.

«Jeg kom med i SUF allerede i 1967, dro på sommerleir til Arendal i 1968, kom med i AKP da vi fikk laget lag her i Harstad.»

Dette står å lese i Bygdnes sin egen CV og «sjølmelding». Utlagt på nettet foran valget i 2019. Når han nå skriver at han ikke var på den samme sommerleiren, er det i beste fall egna til forundring.

Tsjekkoslovakia

Når det gjelder kuppet i Tsjekkoslovakia i 1948, omhandla mitt innlegg det faktum at han og AKP forsvarte kuppet. Ikke i 1948, for da hadde ingen av dem sett dagens lys. Men på 1970- og 1980-tallet forsvarte de kuppet.

Stalins Sovjet

Bygdnes skriver at hans bevegelse «har vært mot begge supermaktene», og at «Sovjet var aldri noe ideal for oss». Det er ei sannhet med modifikasjoner. AKP og Bygdnes hadde Sovjet som sitt ideal. Ikke det Sovjet som eksisterte da SUF og AKP oppstod på 1960- og 1970-tallet. Men det Sovjet som Josef Stalin leda fra 1922 til 1953.

Under Stalin var det ifølge AKP sosialisme i Sovjet. Denne sosialismen varte angivelig til 1956 da Khrusjtsjov stod i spissen for en kontrarevolusjon. Det faktum at Stalins terrorregime tok slutt, var i AKPs verden ikke et framskritt, men det motsatte.

Libya

For Bygdnes er det merkelig å motta kritikk fra meg som SV-er. For har ikke SV støtta bombing av Libya for 11 år siden? Og vårt forsvar utført krigsforbrytelser på sms-vedtak?

Bygdnes «glemmer» å fortelle at Norges deltakelse i bombinga hadde solid folkerettslig grunnlag. FNs sikkerhetsråds resolusjon 1970 av 26. februar 2011 fordømte voldsbruken mot sivile og krevde at den umiddelbart måtte opphøre. Men voldsbruken opphørte ikke. Den arabiske liga ba i mars samme år Sikkerhetsrådet om å innføre flyforbudssone i Libya. Og den 17. mars vedtok Sikkerhetsrådet resolusjon 1973 som autoriserte bruk av militær makt for å beskytte sivile.

Det var på dette grunnlaget regjeringa med SVs støtte vedtok at Norge skulle delta militært. Det handla om å beskytte sivilbefolkninga mot det FN frykta ville bli en massakre.

Og når det kommer til selve beslutningsprosessen, kan det være grunn til å minne om at Libya-utvalget i sin rapport konkluderte med at de formelle prosessene som leda fram til beslutninga om norsk deltakelse, oppfylte alle konstitusjonelle krav selv om beslutninga ble tatt på svært kort tid. Dette sa seinere en enstemmig utenriks- og forsvarskomite seg enig i. At Norge gjorde seg skyldig i krigsforbrytelser, er en påstand som Rødt er rimelig aleine om å forfekte.