Historisk sett har vi drevet med utvinning av metaller, ulike former for energikilder som kull og de seneste 50 år, olje og gass. Fremtidsperspektivene, og ikke minst bærekraftsmålene, utfordrer mulighetene innenfor nye energiformer som setter krav til nye mineraler, til produksjon av batterier og komponenter til energiproduksjon. Omstillingen innenfor disse næringene går stadig raskere og etterspørselen i markedene øker.

Sammenligner vi arbeidsmarkedet for kandidater som er uteksaminert med en grad innenfor segmentet geovitenskap i dag og bare 10-15 år tilbake, ser vi en markant endring. Fra å være kandidater primært rettet mot olje og gassnæringen, ser vi et betydelig mer variert bilde i dag. Geovitere har siden oljeprisfallet i 2014-15 måttet omstille seg til et bredere arbeidsmarked, og de har hevet blikket fra havdypet til atmosfæren; for å drive med alt fra klimaforskning, skredproblematikk, veiplanlegging og en rekke andre områder der geologisk kompetanse blir viktigere i tiden som kommer.

Nedgangen i oljesektoren førte til at flere selskaper måtte nedskalere egen bemanning, noe som også førte til et inntrykk av at det ikke lenger fantes en lys fremtid for studenter som velger geofag eller andre petroleumsrettede studier. Selv om det var langt fra første gang sektoren opplevde prisfall og påfølgende lavere rekruttering, ble nok effekten på studievalg sterkt påvirket av den økende skeptiske holdningen til olje- og gassnæringen i det offentlige ordskiftet. Over de siste ti årene har vi sett synkende søkertall til de relevante studieretningene nasjonalt.

Geovitenskapsstudiene på Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet ser nå søkertall på høyden av det maksimale av hva vi kan oppta, som er flott! De unge ser optimistisk på en fremtid som geologer, og de ser utfordringene landsdelen og landet står ovenfor som en interessant og mulig arbeidsplass for fremtiden. Likevel er det for tidlig å si om dette er et signal på at trenden er i ferd med å snu. Det at studenter søker seg til et studium er heller ikke en garanti for at de fullfører og går ut i arbeidslivet med kunnskapen sin. Så hva kreves for at de skal fortsette å tro på mulighetene og satse?

Kartlegging gjort av Kunnskapsbanken Nord-Norge viser at unge opplever næringslivet i landsdelen som lite inkluderende og at jobbmulighetene blir lite synlig. Bedriftene må med andre ord være langt tydeligere i sine profiler og vise hvor sultne de faktisk er og at deres mangel på kompetanse er reell. Bedriftene må med andre ord være tydeligere i sitt rekrutteringsarbeid og bli bedre til å uttrykke sine behov for kompetanse.

De unges ønsker i dag er ikke så veldig forskjellig fra hva menneskene på berget har drømt om i alle tider; en fremtid med trygghet og utviklingsmuligheter. Muligheter for å drive næringsutvikling lokalt i et fremtidsrettet og bærekraftig samfunn. De fleste unge forventer at Nord-Norge kan tilby muligheter som er engasjerende, har trygge rammer og gode vilkår for utvikling. Så hvordan skal vi sørge for at forventningene til de unge blir møtt når fremtidsutsiktene oppleves som usikre og uoversiktlige?

Signalene vi sender må være myntet på muligheter, faktiske arbeidsplasser, potensial for utvikling og et reelt ønske om lokal forankring. Dette gjelder vel så mye for bedrifter som jobber innenfor energi, men også for mineraler, havbruk, fiskeri eller turisme.

De unge ønsker å bidra, men de trenger å føle seg relevante og oppleve at det er behov for dem i disse næringene. Formidlings- og utdanningsansvaret ligger hos utdanningsinstitusjonene, men relevans og behovsformidlingen må komme fra næringslivet. Arbeidsgivere kan ikke forvente at studentene selv ser anvendbarheten av sin kompetanse og kunnskap. Skal vi klare å holde på de kloke hodene i nord er bedriftene nødt til å være synlige på de arenaer der studenter finnes slik at man får vist hvilke potensial som finnes i landsdelen. Nyutdannede har selv påpekt at en av hovedårsakene til at de flytter sørover er mangel på karrieremuligheter og relevante jobber i nord.

Det spås flere ledige stillinger for realister i landsdelen de neste årene, samtidig som det forventes en økt rift om de kloke hodene. Kandidatene kommer ut i et mer komplekst og sammensatt arbeidsmarked enn tidligere, og de må være forberedt på at jobben de starter i ikke vil resultere i edle mineraler i form av gullklokke. Om de klarer å se bort i fra disse utfordringene, kan de få ta del i et arbeidsmarked i utvikling med fremtidsrettede prosjekter som tar sikte på å håndtere noen av fremtidens største utfordringer.

Mulighetene og løsningene ligger i nord, men det er opp til arbeidsgivere og næringslivet å sørge for at de med ønsket kompetanse og innstilling forblir i landsdelen.