Gå til sidens hovedinnhold

Under angrep fra Skjalg Fjellheim

Skjalg Fjellheim blander inn undertegnede i et angrep på dekan Erlend Bullvåg, som har tatt seg den frihet (tenk det) å «angripe» selveste AP og Cecilie Myrseth for deres fiskeripolitikk.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Fjellheim drar på et merkelig vis inn undertegnede i sin kommentar og antyder at Bullvåg har skrevet artikkelen fordi Bullvåg og jeg bor i samme by, Bodø. Dette må sies å være en noe merkelig konspirasjon fra Skjalg Fjellheim og i beste fall et mislykket forsøk på god gammeldags hersketeknikk.

Så til riksrevisjonens rapport. Kritikken fra Riksrevisjonen gjaldt forhold under tidligere rødgrønne regjeringer, som jeg som sittende statsråd selvsagt må ta ansvar for. Alle punkter fra Riksrevisjonen er under oppfølging.

Det er derfor søkt at AP og Cecilie Myrseth i sin iver etter å kritisere regjeringen – på inn og utpust – fremstiller det som om kritikken fra Riksrevisjonen er rettet mot denne regjeringens fiskeripolitikk. Det er en pussighet at en observant kommentator som Fjellheim ikke har tatt seg bryet med å gjennomskuet det.

AP ser ut til å ha mistet kontakten med vanlig verdiskaping. De siste årene har vært gullår for norsk fiskeri- og havbruksnæring likevel fremstiller AP det som 8 tapte år i fiskeripolitikken. Hvorfor? Det må vel være et forsøk på å få oppmerksomheten bort fra egen manglende politikk ved å kritisere andre.

AP ved Cecilie Myrseth har i sin jakt på velgere overraskende lansert en større omfordeling av kvoter, som naturlig nok skaper uro kombinert med generell uro over en rødgrønn koalisjon som knapt er enig om noe som helst, særlig ikke innen fiskeripolitikken.

Denne regjeringen har allerede styrket kystflåten i år med 4000 tonn torsk og vi mener derfor at det nå bør være ro og stabilitet når det gjelder kvotefordeling mellom fartøygruppene. En fortsatt differensiert og konkurransedyktig flåte er også viktig bla for å sikre stabil tilgang på råstoff til fiskeindustrien.

Fiskerinæringen har som andre næringer behov for mest mulig stabile rammebetingelser. Det er derfor viktig at den nasjonale politikken søker et bredest mulig forlik i nær dialog med næringen i forhold til fordeling av strukturkvotene når disse begynner å falle tilbake i 2027. Høyre er her åpen for at en del av disse kvotene for eksempel skal kunne forbeholdes landindustrien for å legge grunnlag for økt verdiskaping basert på mer bearbeiding langs kysten.

Det er selvsagt ting som kan bli enda bedre i fiskeripolitikken, men i stedet for nedsnakking av det positive som skjer bør vi være stolt av at vi har lyktes med å få til en lønnsom fiskeflåte og bærekraftig forvaltning av fiskebestandene. Det er et fantastisk utgangspunkt for å utvikle enda mer aktivitet langs kysten.

Til slutt: Vi er helt avhengige av at andre land frivillig gir oss markedsadgang for sjømaten vår. Vi må hegne om EØS-avtalen og arbeide kontinuerlig for flere frihandelsavtaler med andre land. Uten markedsadgang ingen virksomhet.

Kommentarer til denne saken