Vesten fordømmer Putin Russlands krigføring og brutalitet i Ukraina og stenger landet ute fra det vestlige felleskapets økonomi gjennom en finansiell krig. Deler av norsk næringsliv i nord rammes av de samme sanksjonene.

Arkitekten bak sanksjonene, USAs nestleder for nasjonal sikkerhetsrådgivning Daleep Singh, sa for en tid tilbake at man søker å ta ut alle «aspekter» ved den russiske økonomien.

Man forventer at Russland føres tilbake til en sovjetisk levestandard på nivå med 80-tallet som et resultat av denne politikken. Verdens største land er i ferd med å få en ensom nasjonal økonomi, og man ser allerede en form for russisk selv-isolering ifølge Singh.

Det høres så enkelt ut å «stenge» Russland ute. Vil det ikke få konsekvenser for miljøer i Norge med liten og åpen økonomi? Er det ikke slik at verdensøkonomien etter den Kalde Krigen har blitt mye mer sammenvevet? Etter en prat med noen finansmiljøer, virker det som om bankene i Norge generelt sett tar det med ro.

Går vi imidlertid til nordnorske næringsmiljøer på grensen til Russland, tegnes et annet bilde. Ingen andre steder i Norge er «utenrikspolitikk» og «innenrikspolitikk» så nært koblet. Kirkenes og Båtsfjord er eksempler på næringsmiljøer som de siste 30 årene har spesialisert seg på Russland. Her husker mange mulighetsrommet etter den Kalde Krigen og Sovjetunionens fall. Man husker også mulighetene som kom med en mer stabil russisk økonomi, nordområdemeldingen og den gang utenriksminister Jonas Gahr Støres poeng om mer funksjonell samhandling med Russland.

Fra 2008 var det optimisme knyttet til Shtokman-feltet. Norske banker og et 40-talls andre selskaper gikk inn i Murmansk. Etter Krim-krisen i 2014 forsvant mye av dette, og det er liten grunn til å tro at råskapen i Ukraina-krigen kommer til å hjelpe på vestlig investeringsvilje.

70 % av alle kundene til skipsverftet KIMEK i Kirkenes er russiske. Sent i mars ble det meldt at 80 personer ville bli permitterte i bedriften som følge av sanksjonene mot Russland. Sør-Varanger samfunnet «kokte». Det ble sagt at 200- 600 arbeidsplasser kunne forsvinne på sikt, og når arbeidsstokken er på i overkant 5000 og halvparten jobber i privat sektor, så er dette en betydelig andel.

Det har i de siste ukene blitt jobbet kolossalt for å få oversikt over situasjonen internt i kommunen. Ordfører Lena Bergeng forteller om en surrealistisk situasjon med krisemøter. Våre folkevalgte i Oslo ser utfordringene, og det er ikke uten grunn at relativt mange regjeringsmedlemmer og stortingspolitikere samt kronprinsparet har besøkt Øst-Finnmark den siste måneden.

Næringsminister Jan Christian Vetre besøkte Kirkenes to ganger på en uke, og i forrige uke fulgte han opp med en kommentar til «Krisepakken til Øst-Finnmark» i lokalavisen Sør-Varanger avis. Tidligere statsminister Erna Solberg har også vært på besøk og oppfordret til en «dynamisk» tolkning av sanksjonene.

Miljøer i Øst-Finnmark har plutselig blitt nødt til å forholde seg til EUs 400 siders ESA-reglement for sanksjoner og gjøre sitt beste for å fortsette næringssamarbeid med gamle kontakter i påvente av at tiltakspakker hjelper dem gjennom krisen. Det har likevel vært en redsel for private sanksjoner fra underleverandører i Sør-Norge, og vil bankene holde igjen av frykt for at amerikanerne legger restriksjoner på overføring av dollar fra russiske selskaper? Og mer generelt: Hvor interessant vil det være for eksterne investorer å investere på grensen nå?

Med forrige ukes 5. sanksjonspakke fra EU mot Russland kan det stramme seg ytterligere inn for næringslivet i Øst-Finnmark. Maritim sektor har frem til nå vært avhengig av russiske kunder. Om russiske fartøy ikke får adgang til europeiske havner og Norge følger kursen til EU, som de tidligere har påpekt at de vil, så betyr det ifølge en kronikk av leder for Sør-Varanger utvikling, Kenneth Stålsett, «at lysene slukkes i Kirkenes».

Øst-Finnmark med grense til Russland er Norges største geopolitisk «hot spot». Det er her du finner både NATO og Schengen grensen, nærheten til Kolahalvøya og den sentrale russiske nordflåten. Her er det også tilgang til naturressurser og deler av Europas matfat.

Politikerne har lenge vist interesse for Øst-Finnmark og at «business og markedstilpasning» gjelder bare delvis her – tiltakspakken er et eksempel på det. Det må selvfølgelig bo folk i nord. Også fordi det er et område som er av sikkerhetspolitisk betydning for Norge så vel som resten av Vesten.

Den 5. sanksjonspakken fra EU setter denne politikken ytterligere under press. Hva er poenget med Russland-sporet? Deler av næringslivet i Øst-Finnmark spør seg om man kunne ha tenkt annerledes etter 2014? Og hva om Russland fortsetter sin innadvendte linje og vender all sin aktivitet hjem?

Deler av næringslivet ønsker å tenke nytt; Finnes det ikke eksterne investorer med ambisjoner for klynge-basert industri-initiativ som er spesielt tilpasset arktisk klima med fokus på det grønne skifte? Vi må øve mer på gode tilrettelegginger for aktivitet i nord, sies det.

Spørsmålene er mange i Øst-Finnmark om dagen, for Ukraina-krigen rammer den norsk-russiske grensen sterkt. Geopolitikk og krig i sør får store og dramatiske konsekvenser også for lokalt liv i nord.