Jens Stoltenberg, generalsekretær i NATO, har nylig gjestet NHOs landsmøte og talt til de fremmøtte. Talen førte nok til en smule «senket sigarføring» og kanskje også til «malurt» i begrene i stedet for vellagret cognac. Vi må alle belage oss på mer statlig styring når det gjelder «handel og vandel» og for all del ikke gjøre oss mer avhengig av import fra f. eks. Kina. Den vanlige lovprising av globaliseringen, som vi er blitt indoktrinert med i mange år, den uteble.

Som den aldrende mann jeg er, så berørte Den kalde krigen 40 år av mitt liv, fra jeg var guttunge til jeg var en godt voksen mann. Sovjetunionen med allierte og USA med allierte førte den ene «stedfortreder-krigen» etter den andre og frykten for full atomkrig «svevde over vannene».

Og nå er vi der igjen. Den lengste av disse krigene var Vietnam-krigen, og det skremmer meg at jeg ser visse likhetstrekk til dagens krig i Ukraina.

Putin foreslår i dag (5/1 2023) våpenhvile under den ortodokse julehøytid, men Ukraina avslo. Britisk militær etterretning, som har daglig oppdatering om Ukrainakrigen, har advart mot våpenhvile etter ønske fra Russland. Faren er at Russland vil utnytte våpenhvilen til omgruppering av tropper og påfyll av forsyninger.

Og det var nettopp dette som skjedde i Vietnam. Når den nordvietnamesiske general Giap var i «en knipe» så ba han sine sjefsforhandlere, politbyråmedlemmene Xuan Thuy og Le Duc Tho, om å ordne våpenhvile. Dette gikk som regel igjennom, alle ville jo ha slutt på krigen. Men når så general Giap hadde fått sine tropper på plass med nødvendige forsyninger, så ble våpenhvile straks brutt. Dette skjedde utallige ganger.

Da franskmennene ga opp Vietnam på 1950-tallet ble landet delt i et kommunistisk Nord- og et vestlig, delvis demokratisk Sør-Vietnam. Men den kommunistiske ledelsen i Nord-Vietnam med Stalins disippel Ho Chi Mihn i spissen hadde bestemt seg for at hele Vietnam skulle samles i en stat under kommunistisk ledelse. Så de startet krigen og var de som holdt ut lengst.

På samme måte bestemte Putin og hans «klikk», som overtok styringen i Russland rundt år 2000, seg for at Ukraina på nytt skulle bli en del av et Stor-Russland. Allerede i 2014 satte russiske tropper seg fast i det østlige Ukraina og til slutt overtok de Krim-halvøya. Full krig har vart i snart ett år, og lite tyder på at den vil slutte med det første.

I begynnelsen av krigen mellom Sør-Vietnam og Nord-Vietnam fikk Sør-Vietnam i siste halvdel av 1960-årene mye hjelp fra de andre landene i SEATO (søsterorg. til NATO) fra USA, Australia, Filippinene, Malaysia og andre. På samme måte får Ukraina nå mye hjelp fra Vestlige land, Norge bidro nylig med en stor sending langtrekkende granater.

Men krigen i Vietnam dro i langdrag, og det ene landet etter det andre trakk seg ut. USA trakk seg ut i 1973 som det siste landet, og Sør-Vietnam stod alene. I januar 1975 falt Da Nang, en stor tidligere amerikansk base, 30/4 1975 inntok den Nord-Vietnamesiske general Giap hovedstaten Saigon. Vietnam-krigen var over, etter nærmere 30 år med uroligheter.

General Giap styrte Sør-Vietnam de første 10 årene av okkupasjonen. Seks millioner sørvietnamesere havnet i såkalte «omskoleringsleire», mens en million flyktet ut på Sør-kinahavet (der halvparten omkom). Skulle Ukraina falle vil vi sannsynligvis oppleve det hele om igjen. Som i de fleste andre kriger var norske redere også involvert i forsyninger til de amerikanske og allierte styrker i Sør-Vietnam. Det gikk nok mer enn én skipslast med jetfuel fra raffineriene i Pulau Bukum (v/Singapore) til basen i Da Nang (helt nord i republikken Sør-Vietnam).

Skulle jeg selv ha vært om bord på ett av disse skipene i årene 1965 til1972, så angrer jeg ingen ting. Og ingen bør heller angre på vår hjelp til Ukraina, både våpen hjelp og annen hjelp. Og jeg sier det på fransk som var det utenlandske språk som var mest brukt i Vietnam.

«Non, rien de rien. Non, je ne regrete rien…» (Fra en av Edith Piafs mest kjente sanger)