Gå til sidens hovedinnhold

UiT og klimakrisen

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Forrige uke kom FNs sjette klimarapport. Den er dyster lesing – og dårlig nytt for hele verdens befolkning, enten du bor i Berlevåg, Beirut, Brasilia eller Beijing. De dårlige nyhetene må følges opp med jakten på løsninger. UiT Norges arktiske universitet skal bidra med alt vi kan for at den verste klimakrisen kan avgrenses. Vi har både kunnskap, kompetanse og konsepter som Norge og verden trenger.

Funnene i den omtalte rapporten viser at gjennomsnittstemperaturen øker hurtigere enn i noen annen tidsperiode. Også havtemperaturen øker, det blir mer nedbør og ekstremvær, isdekket på Grønland og i Antarktis smelter, og havnivået stiger. Dette kan oversettes til at det blir varmere, våtere og villere.

Det er også slik at endringene er mer uttalt i nord enn i resten av verden. Og det er også her vi finner de mest sårbare økosystemene. Middeltemperaturen i nord øker mer enn dobbelt så hurtig som middeltemperaturen globalt. Det betyr at klimaendringene i nord blir mer uttalte enn i resten av verden. Selv om verden klarer å nå målet for Parisavtalen med <1,5°C temperaturøkning, vil klimaendringene fortsette i flere tiår fremover. CO2 i atmosfæren forsvinner ikke, og klimagassutslippene vil ha en varig effekt.

Derfor må vi ha to mål. Det ene er å redusere klimagassutslippene omgående. Vi vet allerede hvordan det kan gjøres, og mange forskere arbeider hardt for å finne ytterligere gode og effektive løsninger. Tunge politiske vedtak er nødvendig for å nå Parisavtalens mål, vedtak som kan bety fall i etterspørsel og produksjon av olje og gass og dermed store økonomiske endringer for land som selger fossil energi. I Norge er hver femte krone på statsbudsjettet skapt i olje- og gassnæringen. Skal vi opprettholde vårt velferdsnivå må vi derfor skape nye, bærekraftige arbeidsplasser med god inntjening.

Det andre målet er å forberede og tilpasse samfunnet slik at vi står rustet til å møte de endringene som klimaendringene medfører. Her er det fremdeles nødvendig med kunnskapspåfyll og forskning i samarbeid mellom samfunnsvitere, humanister, teknologer og biologer. Men kunnskap og innsikt må også omsettes i løsninger, handling og tiltak. Også her har universitetene et ansvar for å bidra.

Hvordan møter UiT utfordringene?

UiT har FNs bærekraftsmål som bakgrunn for vår aktivitet og våre prioriteringer. Og verden vil definitivt være best rustet i møtet med klimaendringene dersom disse 17 bærekraftsmålene nås. Det krever en samlet og fagoverskridende innsats av fagmiljøene ved UiT; det forbereder vi oss på. Men vårt bidrag får klart større gjennomslagskraft gjennom internasjonalt samarbeid. Bare slik kan vi finne frem til de gode løsningene for den arktiske befolkningen, og som raskt kan komme samfunnet til nytte.

Det planlegges tre satsningsområder:

  • Matproduksjonen er truet av global oppvarming, og nye næringskilder må utvikles. Havet vil stå sentralt dersom klodens befolkning skal ha tilstrekkelig og trygg tilgang til mat. Pandemien har lært oss at vi også må ha lokal matproduksjon som dekker ernæringsbehovene hvis grensene stenger. Det betyr at vi må dyrke, høste og foredle mat lokalt. I en normalsituasjon eksporterer Norge mat, eksempelvis fisk fra Nord-Norge, og i en situasjon med stengte grenser må vi kunne greie oss med fisk fra havet og fra oppdrett. Det betyr at næringskjedene må sikres med lokalprodusert energi, fôr og utstyr. Næringskjedene må granskes, og nye løsninger må forskes frem der mangler oppdages.
  • Vi må sikre grønn, lokal energiproduksjon. Vannkraft er den største kilden til fornybar energi i nord, og modernisering/effektivisering av gamle vannkraftverk kan bidra til økt produksjon. Der er forskerne ved UiT aktive. Nye energiformer, som hydrogen, ammoniakk og fusjonsenergi, utvikles. Energien skal ikke bare lages, men også distribueres og tilbys på sikre måter. UiT har mange forskere som arbeider med grønn energi.
  • Vi må sikre god helse og velferd. UiT har stor aktivitet innen helseforskning, og resultatene fra befolkningsundersøkelsene fører til helseråd. Klimaendringene gir utfordringer knyttet til ras, effekter av at tundra tiner, havnivåstigning, endringer i vegetasjon og utbredelse av insekter med potensiell skadevirkning (flått) – alle endringer som kan påvirke helse og velferd. UiTs forskere er aktive i mange av disse problemstillingene.

Vårt ønske er at forskningsresultatene skal tas i bruk i og av samfunnet. Vi vil derfor sammenstille og formidle relevant kunnskap, rådgi private og offentlige beslutningstakere og skape nye løsninger gjennom innovasjon. I den forbindelses vil vi også arbeide for at det opprettes et fond til bruk for bedrifter som kan ta i bruk forskningsresultatene.

Hvis UiT lykkes med denne ambisjonen, vil vi kunne bidra til robuste og bærekraftige samfunn i møte med klimaendringene, ikke bare for de arktiske samfunn, men også i et globalt perspektiv.

Kommentarer til denne saken