Gå til sidens hovedinnhold

UiT - et næringsfiendtlig universitet?

Myter og realiteter om universitetsansattes forhold til ‘verden der ute’

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Som vitenskapelige ansatte ved UiT har vi, med stor interesse, fulgt de siste dagers debatter i aviser og på sosiale medier om universitetsstyrets forslag til ny styreleder. Enkelte ser ut til å ha latt seg overraske over at universitetsansatte engasjerer seg i tematikken. Det hevdes til og med at et slikt engasjement nærmest er et uttrykk for frykt for næringslivet.

Selvsagt engasjerer ansatte seg i diskusjonen om hvem som skal bli UiTs nye ‘strategiske topp’ som det heter i ledelseslitteraturen. Vi skulle gjerne sett den medarbeideren i en hvilken som helst virksomhet, som ikke lot seg affisere av såpass dramatiske endringer i styrings- og ledelsesformer som vi har vært vitne til ved UiT det siste året.

Forslaget om NHO-lederen Christian Chramer som styreleder føyer seg inn i dette bildet. Vi mener også det er helt korrekt og på sin plass som Linda Vaeng Sæbbe har påpekt i en artikkel i Nord24, at forslaget om NHO-lederen som styreleder representerer en mulig habilitetskonflikt. Chramers kone, Anne Berit Figenschou som er leder for Tromsø Høyre, sitter nemlig i Høyres programkomite sammen med ministeren som skal oppnevne universitetsstyrets representanter. Dersom Chramer skulle bli oppnevnt som styreleder, ville det åpenbart rokke ved tilliten til oppnevnelsen. Dette er selvfølgelig ingen tjent med, verken ministeren eller Chramer selv.

Det som likevel fikk oss til å ta tastaturet fatt, var følgende Facebook-kommentar fra Anne Berit Figenschau, referert i Vaeng Sæbbes artikkel:

Jeg ser at enkelte universitetsansatte frykter en styreleder fra næringslivet. Jeg mener tvert imot at UIT må styrke seg på kompetanse om næringslivet. Universitetet i Tromsø har en svært viktig rolle i å utdanne fremtidas arbeidstakere og -givere, og bidra til at det skapes flere jobber i privat sektor, fortsetter Figenschau innlegget.

Myter og mytedanning

Det er ikke første gang vi hører at universitetet må styrke sin næringslivskompetanse. Ei heller at universitetsansatte frykter innspill og samarbeid med næringslivet. Det er nok heller ikke den siste. Det får så være. Vi er imidlertid temmelig lei av denne typen unyanserte bemerkninger hver gang vi som universitetsansatte hever stemmen og forsøker å forklare og forsvare det vi mener er noe av universitetenes egenart. Universitetene har en særdeles lang historie. De har med andre ord vært levedyktige over lang tid. Det skyldes nettopp deres evne til omstilling eller innovasjon om man vil, paret med ivaretagelse av de kjerneverdiene som har ligget nedfelt i de nå sterkt svekkede tradisjonelle kollegiale styringsstrukturene.

Vi mener også at påstandene er både grunnløse og uriktige. De er rett og slett uttrykk for enkle stereotypier eller myter. Det som er så synd er at dersom de gjentas ofte nok, vil de etter hvert tas for gitt og fremstå som sannheter. Det som er særlig trist denne gangen er at den som opprettholder og sprer en slik myte er en lokalpolitiker, som til å med har lansert sitt kandidatur som ordførerkandidat for sitt parti. Det er også en person som innehar en sentral lederposisjon i en viktig offentlig institusjon. Det er med andre ord ingen hvem som helst, men en person svært mange vil lytte til og ta på alvor.

Realitetene

Vi føler derfor behov for å ta til motmæle med en knippe eksempler fra vårt eget samarbeid med næringslivet over en universitetskarriere på mer enn 20 år. I kraft av å være organisasjonsforskere ved Institutt for samfunnsvitenskap, har vi blant annet samarbeidet med: fiskeindustribedrifter, reiselivsbedrifter, næringshager, Store Norske på Svalbard, Hurtigruten, Kunnskapsparken Nord (KUPA), Sparebanken Nord-Norge, Næringsforeningen i Tromsøregionen, samt NHO og LO lokalt og sentralt. I den forbindelse har vi reist land og strand rundt. Vi har holdt skreddersydde foredrag, fasilitert endrings- og strategiprosesser, utviklet skreddersydde utdanningstilbud, samarbeidet om praksisplasser til studentene, og forsket både på- og sammen med bedriftene. I tillegg kommer samarbeid med flere offentlig institusjoner, som Forsvaret, UNN, og en rekke kommuner og regionråd i hele Nord-Norge.

Vi har også hatt styreverv i frivillig, offentlig og privat sektor. Vi utgjør i dette tilfellet kun to av universitets mange vitenskapelige ansatte, men er temmelig sikre på at våre kollegaer ved eget Fakultet, Handelshøyskolen, Fiskerihøyskolen, Fakultet for naturvitenskap og teknologi, Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi, samt Fakultet for helsevitenskap – kan presentere lignende oversikter. Det kan med andre ord lønne seg å styrke kunnskapen om UiTs og ikke minst de ansattes mange samarbeidspartnere før man uttaler seg om deres manglende kompetanse. Det er nemlig ikke kun via topplederne UiT knytter kontakter med- og utvikler kunnskap om nærings- og arbeidsliv for øvrig.

Tilpassede utdanninger

Når det er sagt er vår erfaring at mange eksterne interessenter ofte etterspør konsulentlignende tjenester og korte kurs. Det hender at vi imøtekommer slike forventninger, men de tilligger ikke universitetenes mandat. Et kapitalsvakt nordnorsk næringsliv har heller ikke muligheten til å betale for slike tjenester. Vår løsning har derfor vært å utvikle betalfrie, erfaringsbaserte masterutdanninger i samarbeid med næringsliv og offentlig forvaltning. Institutt for samfunnsvitenskap tilbyr i dag to slike programmer – en MBA (Master of Business Administration) for næringslivet i samarbeid med Handelshøgskolen og en MPA (Master of Public Administration for offentlig sektor. Per i dag er det registret over 300 studenter fra hele landet på disse programmene.

Hjertelig velkommen

Det er dessverre lett å fyre løs med nokså løse skyts og enkle karakteristikker om universitetsansattes frykt for det ukjente og manglende kunnskap om nærings- og arbeidsliv når man ikke vet bedre. Så, kjære Anne Berit Figenschou og alle dere som måtte undre dere over at vi engasjerer oss i debatter om vår egen arbeidsplass, dere er hjertelig velkomne til å få vite mer om vår kunnskap om ‘verden der ute’. Og vi tar gjerne imot konkrete råd om hvordan vi kan bli enda bedre til å imøtekomme næringslivets- og andres behov. Veien dit går ikke nødvendigvis via en næringslivstopp som styreleder.

Kommentarer til denne saken