Kraftig uvær, snøfall og vind i helga førte til at E6 i Nord-Troms ble stengt i hele 18 timer. Veien ble sperret etter ras ved Falsnes i Storfjord kommune, dermed var Norge delt av i nesten et helt døgn, denne gang uten noen omkjøringsmuligheter via Finland eller Lyngen. Hundrevis av privatbiler og vogntog ble rammet.

For skred og skredfare sperret også alle veier til og fra Lyngseidet, fylkesvei 868 ved Pollfjellet er stengt og det samme gjelder fylkesvei 91 Breivikeidet-Hov.

E6 er hovedpulsåren gjennom Norge og det er ikke akseptabelt at dette gjentar seg vinter etter vinter, når man vet at mye av problemet kan løses gjennom rassikring langs veien, og solide punktutbedringer av alle de utsatte strekningene i Nord-Troms.

De siste årene er det riktignok gjort noen forbedringer med tuneller i Kåfjord, og det er positivt at både Kvænangsfjellet og breddeutvidelse på strekningen Nordkjosbotn-Hatteng ligger inne i den kommende Nasjonal Transportplan, men det er åpenbart ikke tilstrekkelig.

Situasjonen aktualiserer også behovet for å realisere Ullsfjordforbindelsen, som gjennom en fire kilometer fjelltunnel og en bru over Ullsfjorden vil binde sammen Lyngseidet og Tromsø og redusere reisetiden mellom Tromsø og både Nord-Troms og Alta kraftig, kombinert med hurtiggående ferge over Lyngenfjorden.

Rashelga vi nå har bak oss viser at vi har et stort etterslep på infrastruktur i Troms og Finnmark, fylket som år etter år har vært taperen i de nasjonale samferdselsbudsjettene.

Lyngen-ordfører Dan Håvard Johnsen (Sp) har helt rett når han peker på hvor ufattelig det fremstår at ikke fylkespolitikerne og Statens Vegvesen har prioritert å ha en sikker veistrekning åpen mellom Tromsø og Finnmark.

Vi trenger å styrke beredskapen også fordi klimaendringene vil bli merkbare. Det blir våtere vintre med mye ekstremvær og betraktelig mer nedbør. Alle samfunn må planlegge for dette.

Nå håper vi politikerne våkner fra tornerosesøvnen. Det har for lenge blitt gjort en dårlig jobb opp mot nasjonale myndigheter. Man trenger en kraftsamling for å få fortgang i prosjekter som er nødvendig både for samfunnsutviklingen, både for næringsdrivende og befolkning.

Nå må kommunene i regionen og fylkeskommunen gå sammen med næringslivet for å få satt en opprustning av transportsystemene på dagsorden.

Det vil selvfølgelig ikke være gratis, men prisen er på ingen måte avskrekkende sammenliknet med den enorme pengebruken på samferdsel i Sør-Norge.

I motsatt fall risikerer man å å bli akterutseilt, og hengende langt etter. Dette handler derfor ikke bare om Nord-Troms, det er et nasjonalt anliggende å løse situasjonen.