Gå til sidens hovedinnhold

Uenighets-kulturen i nord - lenge leve!

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vi er uenige om det meste i Nord-Norge, både når det gjelder religion, livssyn og politikk. Men vi er enige om at vår landsdel ikke må bli oversett. For Nord-Norge er en del av kongeriket. Og det har sentralmakten i Oslo lett for å glemme

Hva religion angår - det er mye religiøsitet Nord Norge, selv om det selvsagt er mer enn vår kristne kulturarv som har format vår landsdel. Og religion er ikke en privatsak. Troende mennesker blir så visst ikke marginalisert. De er en stor ressurs i samfunnet. Det er en stor misforståelse å tro at religion og politikk kan skille lag. Det er en like stor misforståelse å innbille seg at vi får større frihet hvis vi lever i et gjennomført sekularisert samfunn. Men hvis religionen får en for sterk politisk makt, mister demokratiet sin makt og vil i verste fall opphøre. Det opplever mange i muslimske land, dessverre.

Norge er ingen totalitær stat som skal bestemme over borgernes holdninger. Hva vi som borgere tenker og lyster har ikke staten noe med. Men det er en forutsetning at vi holder norsk lov. Og det gjelder alle, både kristne, muslimer! Da vil staten ikke blande seg opp i hva den enkelte tror på!

Nord-Norge må ikke ende med å bli et geografisk område høyt mot nord hvor forskjellige grupper lever i parallelle samfunn med vidt forskjellige normer om hva som er riktig og galt. Vi må forstå hverandre, ikke bare språklig, men også når det gjelder hverandres handlinger og levemåte. Vår kulturarv bygger på respekt for andres tro. Og vi behøver ikke å frykte det ukjente!

Der alle tenker likt, tenkes det ikke særlig meget. Den tid da alle tenkte likt er for lengst forbi. Vi må vel tilbake til 1950-tallet, men selv den gang var det noen som tenkte «annerledes.» På mange måter er det positivt at vi er forskjellige og tenker ulikt. Det gjør livet mer spennende!

Vi lever i et flerkulturelt samfunn, også her nord, noe Human-Etisk Forbund minner oss på til stadighet. Mangfoldet er viktig. Også vår kristne kulturarv viser det. For den kristne kulturarv er og blir mangfoldig. Det er neppe mulig å snakke meningsfylt om detkristne livssynet i bestemt form entall!

Kulturen er svært forskjellig hos en ortodoks kristen i Sør Varanger, en baptist fra Sommarøy, en radikal kristensosialist fra Harstad og en læstadianer fra Lyngen. ”Den kristne kulturarv” er og blir mangfoldig. Det er neppe mulig å snakke meningsfylt om det kristne livssynet i bestemt form entall!

Verdier og normer er og blir viktige. Det kommer ikke av seg selv. De må læres og fremfor alt, de må vedlikeholdes. Det er det som er i ferd med å glippe. I en tid hvor vi utsettes for sterk påvirkning og press fra mange kanter, er det viktig at våre valg bygger på de kristne og humanistiske verdier. Disse kan vi best få sammen med andre, i familie, på arbeidsplass, på skole og universitet, gjennom kirker og bedehus, moskeer og andre ulike forsamlingslokaler.

Vi bør uansett livssyn be om en kollektiv vekkelse, en vekkelse som tar vare på våre røtter og verdier som kan gi oss trygghet til å møte det ukjente og fremmede. Men vekkelsen vil trenge oppfølging gjennom kunnskap og forankring. For våre fellesverdier og normer krever både kunnskap om egne og andres kultur og livserfaring. Og de må ikke minst vedlikeholdes! Røttene trenger næring. Ellers vil det som binder oss sammen smuldre opp!

Uenighets-kulturen har kommet for å bli her nord. Derfor er det en forutsetning at vi snakker sammen, har en løpende dialog hvor vi også tar opp vanskelige tema som det til daglig er vanskelig å snakke om. Et av dem er bibelsynet.

For det er fremdeles en del her nord som leser de hellige skrifter som Guds ord. Alt - eller i hvert fall det meste - gjelder for oss som lever i dag. Men mange av oss er lært opp til å lese Bibelen på en annen måte. Det er noe som er sentralt, annet er mer sekundært som ikke gjelder for oss men for dem det ble skrevet til for snart 2000 år siden. Både kristne og muslimer må etter min mening tilpasse seg den tiden de lever i. Gjør de ikke det, vil det lett oppstå konflikter, noe vi har merket mye til de siste årene. Mange muslimer har problemer med å tilpasse seg de europeiske demokratier. Og mange kristne opplever at samfunnet fjerner seg fra deres barnetro der Bibelen ga svar på ikke alt, så i hvert fall det meste her i livet!

Men Bibelen er ingen kokebok som gir oss oppskrift på hvordan alle problemer skal løses. Og det er vel ingen i dag som vil gjøre ord i Det gamle testamentet til sine der personer med samme kjønn som har sex, trues med dødsstraff. Men mange av oss leser Bibelen på en annen måte. Det er noe som er sentralt, annet er mer sekundært som ikke gjelder for oss, men for dem det ble skrevet til for snart 2000 år siden.

I følge Ibsens dr. Stockmann i en Folkefiende lever en normal bygget sannhet i 17-20, i høyden 20 år. Hva da med de ”evige sannheter” kirkenstår for. Er de fremdeles like sanne? For det har jo etter hvert blitt flere sannheter, også i kirken. Men når noe er sant, må vel noe være galt? De som har orket å følge noe med i den kirkelige debatt fra sidelinjen har sikkert merket seg at kirken alltid har et testspørsmål som stilles for å verne om ”den rette læren.”

Vi finner fundamentalister som gjør hva som helst for å fremme sin sak. Det må vi lære å leve med! Og denne utrygghet har blitt en del av vår virkelighet. Men selv om trusler og terrorfrykt har blitt en del av livet, må vi se fremover.

Gud har skapt oss og gitt oss en viss person sunn fornuft! Kanskje kunne denne fornuften brukes til en fruktbar dialog der det er mulig? De som ikke forandrer mening i løpet av livet er ikke underveis, noe vi alle bør være, både som nasjon og enkeltpersoner. Nettopp derfor trenger vi møteplasser hvor vi kan sette ord på det vi tenker og føler. Da kan vi kanskje oppleve at det er mulig å leve med uenighets-kulturen? Men ønske om et levedyktig Nord Norge hvor folk vil leve- det kan vi enes om!

Kommentarer til denne saken