Gå til sidens hovedinnhold

Troverdighet når det gjelder fiskeripolitikk

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det var med stor interesse jeg fulgte fiskeridebatten i Båtsfjord forrige helg. Fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen (H) ville ha ro rundt dagens innrettinger og fiskeripolitikken generelt. Hva er det han vil ha ro til, til å fortsette avfolkinga av kyst og fjord strøkene i Finnmark? Vi har ikke tid til «ro», nå er det tid for opprør (@kystopprøret), ellers vil fjord- og kystsamfunnene være avfolket i løpet av et par tiår.

Uansett, mer interessant er det hva Aps representant Marianne Sivertsen Næss utrykte. Hun synes fiskeriressursene gir for lite aktivitet i de fiskeriavhengige samfunn i nord, slik Riksrevisjonen påpekte i sin kritikk av de siste tiårs fiskeripolitikk. Næss annonserte til og med en ny kvotemelding. Dette er helt på linje med det hennes partikollega Cecilie Myrseth i Troms har utrykt i leserinnlegg og artikler nå i valgkampen. Dette er som musikk i mine ører, en SP-representant ute i distriktet, som ser hvor galt det farer av sted med våre små kystsamfunn.

Men kan vi tro på det AP sier denne gang, kan vi tro på at Næss og Myrseth får gjennomslag når de møter sine egne i hovedstaden? AP har i sitt program konstatert at trålstigen (fordelinga av fisk) ligger fast, det harmonerer ikke med det Næss og Myrseth sier i media. Erfaringen er at det er langt mellom «liv og lære» når det kommer til Ap og fiskeripolitikk.

Helga Pedersen ble utnevnt til fiskeriminister i 2005. På sin reise sørover hadde hun i bagasjen «Fiskeripolitikk med Finnmarks-vri». Dessverre forsvant «vrien» helt og totalt da hun møtte sine partikollegaer i hovedstaden. Tvert om sørget hun og regjeringen (inkludert Senterpartiet) for å forsterke ranet av kyst-Finnmark.

Stine Akselsen, ordfører i Lebesby kommune i 10 år, frem til 2019, proklamerte i hver valgkamp at mer fisk måtte landes lokalt, fisken måtte skape aktivitet og arbeidsplasser i de fiskeriavhengige samfunn, ikke minst i Kjøllefjord. Men straks etter sin ordfører-gjerning ble Akselsen ansatt i Sjømat Norge, og ikke lenge etterpå forklarte hun på en av de «lokale» Facebook-sider hvor viktig trålerne fra Vestlandet og fryselagrene i Tromsø er for Norge og norsk fiskeindustri. Hun skrev ingenting om hvor viktig fisken var for kystsamfunnene i nord!

Senterpartiet har for lengst innsett galskapen og snudd. Senterpartiet vil ikke være med på å la næringsaktørene drive fiskeripolitikken, det skal de folkevalgte gjøre.

Vår stortingsrepresentant Geir Adelsten Iversen har gjort en formidabel jobb med å forklare «søringan» dynamikken i fiskeripolitikken, hvor viktig forvaltning av fiskeressursene er for bosetninga og velferd i Nord Norge, og at gjeldende lover ikke følges med dagens politikk (havressursloven og deltakerloven). Og ikke minst har han forklart hvordan fiskeriene og industrien bør innrettes for å skape velferd, bolyst og gode liv langs kysten i nord.

Næss og Myrseth sine utspill gir forhåpninger om at eventuelle regjeringsforhandlinger kommer til å gå smertefritt når det gjelder fiskeri. Men kan vi tro på det de tror på?

Stem Senterpartiet om du vil sikre at de folkevalgte skal styre fiskeripolitikken i Norge.

Kommentarer til denne saken