Gå til sidens hovedinnhold

Tromsø, vi har et kulturproblem

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Så har det skjedd igjen. En ung samisk kvinne ble lørdag trakassert for å snakke samisk på bussen. Nok en gang har Tromsø vist frem den skammelige siden, og det er vondt. Men kanskje kan byens ledere - og innbyggere – nå være med på å trekke grensen for hva som er akseptabelt og hva som ikke er det?

Tromsø, byen som vi alle er så glade i å leve i. Også vi tallrike samer i byen. Dette er vår by også, og har alltid vært det. Likevel har den en side som ikke tåler dagens lys, men som likevel viser seg gang på gang, i både dagslys og mørke. Det er en side som bidrar til mye smerte for samer i byen, og som gjør at vi kvier oss for å kle på oss kofta eller prate samisk i det offentlige rom.

20-årige Ann-Marie Dorph tok denne helgen bussen i Tromsø og snakket på hjertespråket sitt samisk med kunstner Joar Nango og hans 3-årige datter som tilfeldigvis også var på bussen, da hun opplevde det utrolige. En voksen kvinne følte at det var greit å skjelle henne ut for dette da hun gikk ut av bussen.

«Samer hører ikke til noen steder, og ihvertfall ikke på bussen der andre kan høre språket» fikk Ann-Marie høre av en godt voksen dame som tok tak i henne på stoppestedet hennes da de begge hadde gått av bussen. Ann-Marie fikk klar beskjed om at samene måtte slutte å «samifisere» Norge, og slutte å «hevne» fornorskningen.

Ann-Marie har opplevd Tromsøs mørke side før. Koftekledd og på vei hjem fra sentrum på en lørdags kveld for et par år siden ble hun først trakassert og truet av en eldre mann som ville tvinge henne til å joike, før hun møtte en guttegjeng som hun ble joiket til og ledd av.

Ann-Marie ikke er ikke alene, verken i Tromsø eller i Nord-Norge. Det kan vi blant annet lese i kommentarfeltene til Facebook-posten der Ann-Maries mor Lisa Pedersen forteller om den sjokkerende hendelsen. Dette er dessverre ikke et enestående eksempel., og det kommer stadig nedslående rapporter om at hets og mobbing av samiske unge er et problem.

Senest i forrige uke slo samiske foreldreforeningen i Sør-Troms og Nordre Nordland alarm om at de samiske barna i Tjeldsund får ord som samejævel, finnsatan og lappjævel kastet etter seg, og at lærere og voksne også svikter med bagatellisering av problemet og med harselering med innholdet i den nye samiske læreplanen som kommunen skal følge som nytt medlem i forvaltningsområdet for samisk språk.

Vi snakker med andre ord om et nordnorsk og nasjonalt problem. Men det er i aller høyeste grad et Tromsø-problem også, som må tak i lokalt- Jeg tror dessverre at veldig mange oss som har gått med kofta ute på kveldstid i helgene i Tromsø har opplevd å bli joiket etter. Det er dessverre problem som lever i beste velgående.

Og vi er mest sårbare når vi er alene på gata. Jon-Richard Sommernes ble slått ned i 2019 fordi han sto i kofta i Storgata utenfor et bryllupslokale. Hvert år skjer det en minst en hendelse som sjokkerer oss alle, slik som historiene til Ann-Marie og Jon-Richard, som begge er svært tøffe som står frem offentlig med opplevelsene sine. Men de er nok bare toppen av isberget. I tillegg kommer alle sakene som ikke blir skrevet om.

Det virker dessverre som at de unge samiske kvinnene er mest utsatt for den verbale hetsen. Vi kan alle bli joiket etter på byen, men det er de unge og spesielt de unge jentene våre som får høre det fra de voksne og godt voksne. Dette er ikke greit og kan ikke aksepteres. Vi har med et skikkelig kulturproblem å gjøre i Tromsø.

Jeg oppfordrer byens ledere å være med på å sette ned foten for samehetsen. Skal vi ikke sammen ta et skikkelig initiativ for å ta et oppgjør med dette kulturproblemet? Det samiske miljøet, den politiske ledelsen og byens innbyggere i fellesskap? Ordfører Wilhelmsen, er du med?

Kommentarer til denne saken