Verken ordfører Gunnar Wilhelmsen (Ap) eller eller varaordfører Marlene Berntsen Bråthen (Sp) kunne stille ved avdukingen av minnesmerket for Sydspissen fangeleir, lørdag 26.november. Gunnhild Johansen (SV), komiteleder i helse- og omsorgskomiteen, skal representere Tromsø kommune. Og Johansen vil sikkert gjøre sitt beste for at det blir en verdig stund.

Men det er direkte trasig at ordføreren, som er byens ansikt utad, ikke tar seg turen.

Både Arbeiderpartiet og Senterpartiet har nominasjonsmøter lørdag, og frafallet er for så vidt begrunnet. Nominasjonsmøter er viktige.

Likevel sender det et trist signal når kommunens øverste politiske ledelse ikke klarer å prioritere en liten halvtime av sin tid til denne viktige dagen.

I hele landet markerer man i disse dager at det er 80 år siden landets jøder ble revet ut av sine egne hjem, samlet sammen, paradert i gatene, frarøvet egne eiendeler, menneskeverd og til slutt liv.

I hele landet markeres det at de ble deportert til gasskamrene i Auschwitz. I hele landet markeres avskyen mot nazistenes brutalitet. Og man markerer egen skam over at dette fikk skje med naboer, kjøpmenn, idrettsfolk, kulturpersonligheter, husmødre. Skam over at også nordmenn bidro til at jødiske landsmenn endte opp i gasskamrene - barn som voksne.

Og skam over at man fortiet Holocaust etter krigen.

Tromsø var den første byen i landet der jødene ble arrestert. Mange ble altså først internert i en fangeleir på Sydspissen som vi ikke bare har glemt. Vi har fortrengt den.

Les også

Ingen minnesmerke på Sydspissen

Denne unnfallenheten har vært sterkt kritisert i mange år. Nå skal det endelig settes opp et minnesmerke over denne leiren.

Ikke en dag for sent.

17 av Tromsøs jøder ble drept i Auschwitz. Men først ble mange torturert, sultet ut og mishandlet på det groveste rett ved det som i dag er av byens friluftsperler. Sammen med jødene var en god del folk fra arbeiderbevegelsen i denne leiren også, også. Historien om Sydspissen fangeleir er også historien om den arbeiderbevegelsen som dagens Tromsø Arbeiderparti er tuftet på.

Tromsø har slettes ikke vært best i klassen med å synliggjøre denne delen av vår historie etter krigens slutt.

I 1995 var det privatpersoner som samlet inn penger for et Holocaust minnesmerke i byen, ikke Tromsø kommune. I 2014 bidro kommunen med 54.140 kroner til å legge ned snublesteiner i byen.

Og nå skal man endelig sette opp et skilt ved Sydspissen som kan sørge for at vi ikke glemmer. Det er jo selvsagt bra at kommunen gjør den jobben!

Men det er også et politisk refleksjon som kreves her. Derfor er det dypt beklagelig at ordføreren ikke kan prioritere å komme en tur ut til Sydspissen for å bøye hodet i respekt på lørdag.

Les også

Ikke lov å glemme

Det bør faktisk hele Tromsø Arbeiderparti spandere på seg. En liten pustepause i frisk luft, skarve tre kilometer unna møtelokalene sine.

Før de fortsetter med nominasjonsarbeidet sitt.

Det er stor interesse i Tromsø for markeringa. Det vil være arrangement hele dagen. Universitetet, museene, gårdeierne skal bidra. Holocaust-markeringa vil være synlig i hele sentrum.

Den som ikke vil være synlig, er ordfører Gunnar Wilhelmsen.

I Oslo arrangerte Holocaust-senteret sammen med Det Mosaiske Trossamfund, Det Jødiske Samfunn i Trondheim og Jødisk Museum Oslo en stor minnemarkering i Oslo rådhus allerede torsdag 24. november.

Var Oslos ordfører tilstede? Ja. Var statsministeren til stede? Ja. Selvsagt. Var store deler av det offentlige Norge tilstede? Ja.

Grunnen er at dette er er en markering med en uvirkelig tyngde, som våre ledende politikere har et historisk ansvar for å kjenne på. For det var jo politikk som ledet an til Holocaust. Politisk avskyelige ideer som hentet inspirasjon fra det dypeste mørket. Som fikk såpass fotfeste hos vanlige folk, at det ble mulig å utslette over seks millioner jødiske liv, samt flere millioner andre - romfolk, homofile, folk med funksjonsnedsettelser.

Disse ideene er ikke døde i vår tid.

Tidsvitnene har gjort en umenneskelig innsats for at vi skal huske konsekvensene av disse ideene. Men de går ut av tiden. Det er ikke mange av dem igjen.

Det er opp til meg, deg og ikke minst ordførere, å stå vitne for dem nå. Med bøyd hode og hevet stemme. For Holocaust skjedde, i vår egen bakgård og ble møtt med skammelig taushet etter krigen.

De 17 Holocaust-ofrene fra Tromsø var:

Meyer L. Shotland (1878–1943).

Rosa Shotland (1878–1943).

Salomon Shotland (1878–1943).

Isak Shotland (1907–1943).

Eva Shotland (1908–1943).

Daniel Caplan (1870–1943).

Jacob Caplan (1903–1943).

Solly Caplan (1908–1942).

Hertze Caplan (1913–1943).

Conrad Caplan (1922–1945).

Moritz Klein (1911–1943).

Zemack Resnick (1893–1943).

Selik Sakolsky (1887–1943).

Rebekka Sakolsky (1912–1943).

Ruth Sakolsky (1940–1943).

Herman Smith (1907–1943).

Herman Fischer (1886–1943).