Gå til sidens hovedinnhold

Tromsø samiske skole - la oss utrede det!

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Tromsø kommune er i en positiv utvikling hva gjelder samisk språk og kultur. Kommunen ble nylig den kommunen i Norge med flest innmeldte i Sametingets valgmanntall, og passerte dermed Kautokeino som rykket ned som den nest største kommunen.

Tromsø er snart også den kommunen i landet hvor flest elever undervises i samisk. Å være den største samekommunen i Norge, i tillegg til rollen som landsdelshovedstad som naturlig tiltrekker seg mange samiske tilflyttere, utfordrer Tromsø til å ta en lederrolle i styrkingen og utviklingen av samisk språk. En slik rolle kan Tromsø kommune ta ved å utrede muligheten for å etablere en samisk 1-10-skole i kommunen - Tromsø samiske skole.

Tromsø har idag flere hundre samiske elever delt opp i mange skoler spredt over hele kommunen. I tillegg til at det idag ikke eksisterer noe ungdomsskoletilbud med undervisningsspråk på samisk, byr dagens spredte organisering også på noen utfordringer som både språkforskere, lærerne og foreldre har pekt på:

1) Spredning av elever bidrar til mange små elevgrupper uten sterke språkmiljø. Mye forskning peker på at sterke språkmiljø, der elever i tillegg til klasseromsundervisning også får brukt språket i sosiale sammenhenger, er avgjørende viktig for å styrke og utvikle små og truede språk. Språket må opp av bøker, ut av klasserom og over til praktisk bruk. Fraværet av slike sterke språkmodeller kan forholdsvis enkelt la seg fikse ved en omorganisering av dagens samiske skoletilbud, der de samme sterke språkmiljøene Tromsø allerede har i de samiske barnehagene gis mulighet til å bli videreført i Tromsø samiske skole. I dag vinker de samiskspråklige barnehagebarna farvel til hverandre ved 5-årsalderen for så ende opp alene i samisktimene gjennom de neste 10 år. Det er klart at dette er uheldig, og faktisk helt unødvendig.

2) Spredningen bidrar til en sårbar lærersituasjon der mye av undervisningen prisgis lærere som bruker store deler av dagen på å ambulere fra skole til skole. Det skal ikke mer til enn en sykemelding på kort varsel før store deler av den samiske elevmassen straks står i fare for å miste verdifulle undervisningstimer. I en egen samisk skole vil den stedlige ledelsen ha mulighet til både forberede seg til undervisningsstart, planlegge undervisningsåret ihht. samiske læreplaner og det samiske innholdet i de generelle læreplanene, og ikke minst omrokkere på lærerressursene når behovet melder seg. Som tidligere ordfører med mange tertialregnskap på samvittigheten vet jeg at det også ligger et økonomisk potensiale i dette.

3) Da jeg selv ambulerte rundt i Tromsø som samisklærer kom det rapporter som pekte på fraværet av kollegiale arbeidsmiljø som et savn blant samisklærerne. Jeg bidro ikke selv til rapporten, men kjente meg absolutt igjen i beskrivelsene. Som samisklærer hadde jeg kun hilst på rektorene i de ulike skolene, og det kun for å få nøklene til undervisningsrommet. Alle lunsjpausene mine ble tilbragt bak rattet i bilen på vei til neste skole, og de viktige sosiale og tverrfaglige inputene fikk jeg én dag uken ved basesamlingene på Prestvannet skole. Jeg kjente ingen og ingen kjente meg. Fravær av et sosialt arbeidsmiljø kan bidra til både rekrutteringsutfordringer og vansker ved å holde på lærerne. I en egen samisk skole vil det være mulig å bygge opp større tverrfaglige samiske lærermiljøer som også fremmer trivsel. I tillegg vil mer robuste miljøer muliggjøre et undervisningstilbud på samisk, i alle fag fra 1. til 10. trinn, slik samiske elevgrupper etter opplæringsloven har krav på å få. Min påstand er at en slik skole, med et sterkt samiskspråklig elev- og lærermiljø, også vil ha en tiltrekkende funksjon for både utdanning og rekruttering av fremtidens samisklærere. I dag må samiske lærerstudenter forsone seg med tanken om at man utdanner seg til et liv i ensomhet. Slik trenger det ikke å være i en kommune som har en av landets største samiske elevmasser.

Tromsø samiske skole bør forøvrig også være åpen for andre elever som ønsker å lære samisk. Det vil sågar være i tråd med anbefalinger fra FN om at også majoritetsbefolkningen bør gis anledning til å lære seg truede urfolksspråk som ledd i styrking og normalisering av språket. I Nord-Norge vet vi at stadig flere lurer på hvorfor de aldri fikk anledning til å lære seg samisk. Den internasjonale skolen i Tromsø tilbyr allerede undervisning på engelsk til alle elever som søker seg dit. Det er ingen grunn til at det ikke skal finnes et lignende tilbud med utgangspunkt i landets 2. offisielle språk samisk. Ressurser, organiseringer, pedagogikk osv. er alle relevante temaer i en utredning.

Noen er kanskje kritiske. Hva vil dette koste? Skoletilbudet er allerede ferdigfinansiert gjennom de statlige rammeoverføringene. Det handler med andre ord ikke om en ny skole i fysisk forstand, men heller å omorganisere det eksisterende. Følg for eksempel anmodningene til tidligere rektor ved Prestvannet skole, Judith Martinsen, som i mange år har ønsket en utvidelse av Prestvannet for å få plass til alle samiskelever som ønsker seg et samiskspråklig klassemiljø. En slik utvidelse vil samtidig åpne opp for mer plass ved andre skoler, slik at nettoen blir et nullsumspill. Uansett så er dette en naturlig del av en utredning.

Hva med nærskolen? Det er nettopp derfor dette er et forslag om utredning; elever, foreldre, lærere og andre må først få muligheten til å komme med innspill. Min holdning er klar, vi som samiske foreldre må selv ta i et tak hvis vi ønsker å videreføre vårt språk til neste generasjoner. Det kan bety at den enkelte må "ta en for laget" ved å bytte ut skolen 200 meter unna med skolen 2 km unna, slik at vi kan få slike levende språkmiljø opp å stå. Alt slikt ligger det uansett til en utredning å søke svar på. Bedre tilpassede skoleskyssordninger er et opplagt sted å starte.

Det var i allefall med stor glede at årsmøtet i Sentrum A-lag, en av Arbeiderpartiets største lokallag i Tromsø, onsdag 3. mars enstemmig gikk for forslaget om å utrede etableringen av en egen samisk skole i Tromsø. Forslaget ble videresendt til årsmøtet i Tromsø Ap som skal behandle saken endelig på sitt årsmøte 20. mars. Stemningen er positiv, får forslaget flertall vil APs kommunestyregruppe få bestilling om å igangsette denne utredningen.

Hensikten er i alle tilfeller ment i beste henseende; å styrke samisk språk og kultur gjennom større og sterkere samiske språkmiljø. Jeg håper at vi kan utrede saken, for å kunne ha en kunnskapsbasert og saklig debatt for veien videre.

Kommentarer til denne saken