Hvert år legger forskere, vitenskapsmenn og beslutningstakere fra hele verden ut på "pilgrimsreise" til Tromsø, til konferansen som har blitt «mekka» for arktiske diskusjoner, Arctic Frontiers. Fra 8. til 11. mai vil både lokal og internasjonal oppmerksomhet rette seg mot samtalene på Arctic Frontiers og spre diskusjonene til undervisningsrom, styrerom og laboratorier.

Men hva kan arktiske byer som Tromsø lære av Arctic Frontiers når det kommer til å løse en av vår tids største utfordringer: at vi mister ungdom og kompetanse til andre byer og tettsteder i sør?

I Tromsø har diskusjonen blitt tatt opp flere ganger. En fersk lederartikkel i Nordlys påpekte at byen går i feil retning fordi vi mister store ideer som gjorde Tromsø til et internasjonalt knutepunkt for kreativitet.

I februar besøkte statsministeren Universitetet i Tromsø for å presentere sine planer for Nordområdene. Jeg er redd jeg må si at vi trenger andre ideer enn de som ble uttrykt. Forslagene har vært å bruke de ‘spesielle’ vær- og turistmulighetene her for å tiltrekke seg unge mennesker. Forslaget om at boliger må bli billigere her i nord var riktignok godt!

Men jeg foreslår en annen retning! De fleste er enige om at Arktis er en internasjonal arena. Det kommer fram i samarbeid med Arktisk råd. I den forbindelse vil jeg hevde at ingen arktisk by kan overleve i vår tid uten å åpne dørene for internasjonale talenter.


Under Arctic Frontiers presenterer forskere fra hele verden, forent av sin lidenskap for arktiske spørsmål, ulike deler av løsninger, dilemmaer og strategier for Arktis. Hvis vi i Tromsø kan lære av dette, er vi ett skritt nærmere med å løse fraflyttingen av ungdommene fra Tromsø. Store byer mer tilpasningsdyktige til forskjellige grupper. Hvis Tromsø skal bli den arktiske byen vi ønsker at den skal være – den arktiske hovedstaden – da må ting forandre seg.

"Ting må åpne seg!", sa 27 år gamle Bjørn da jeg spurte «hvorfor vil du flytte fra Alta til Trondheim? Hvorfor vil du ikke flytte til Tromsø?» Han trodde ikke Tromsø var så annerledes enn Alta. Unge Bjørn håpet å utvide sjansene for å finne kjærligheten og forfølge sin lidenskap for å lære folk å kjøre bil, men jeg slet med å overbevise ham om å gjøre Tromsø til sitt nye hjem. Jeg er overbevist om at å bygge et åpent og mangfoldig samfunn som tiltrekker seg forskjellige typer mennesker med forskjellige talenter, gjør en by attraktiv.

UiT, som en av partnerne i Arctic Frontiers, viser lederskap som en av de mangfoldige og likeverdige arbeidsgiverne for internasjonale talenter i Tromsø! Hvordan er mangfoldet i korridoren på kontoret ditt?

Det er mange internasjonale talenter som kommer for å studere i Tromsø, men de har problemer med å komme seg inn i arbeidsmarkedet. Internasjonale studenter utenfor EU står i tillegg overfor strenge innvandringsbestemmelser. Mange må vise Utlendingsdirektoratet at de har inntil 220.000 kroner i disponible midler for å få oppholdstillatelse før de kan finne seg jobb etter studiene.

Det Nord vi trenger og drømmer om må ha forskjellige tilnærminger. Arctic Frontiers som arena for arktiske diskusjoner viser hvordan vi kan dra nytte av kunnskap produsert av ulike mennesker og nasjonaliteter til fordel for Arktis. Tromsø må åpne døren for å utnytte de ulike menneskelige ressursene de har. Vi har tross alt bare ett Tromsø – vi må stå på for å holde byen i live!