Gå til sidens hovedinnhold

Tromsø, kvinner og gatenavn - hvem skal vi velge?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Tromsø har utrolig mange gatenavn. Noen er inspirert av steiner, andre av universet, blomster har fått sine gater, også enkelte yrker, for ikke å glemme områder rundt Tromsø som er blitt hedret med gatenavn.

Nå etterlyser ordfører Gunnar Wilhelmsen kvinnelige gatenavn. Karis vei, Evabakken eller Josefineveien, kanskje? Men hva med navn på kvinner som har bidratt til at Tromsø er blitt den kommunen den er i dag?

Sommerfeldt

Mange gater eller veier har fått personnavn, oftest etter menn som har hatt betydning for utviklingen av Tromsø.

Først i den køen sto Amtmann Sommerfeldt. Kongen i Danmark sin sendemann hadde sete i Trondheim, men med ansvaret også for den nordligste landsdelen. Han trossen kjøpmenn i Bergen som hadde monopol på import og eksport av varer til og fra den nordlige landsdelen. Amtmann Sommerfeldt anbefalte kongen å legge tre byer her nord. Folk som bodde i nord, måtte kunne drive handel med pomorene fra nordlige Russland, uten at handelsmenn i Bergen skulle tjene på handelen.

Skulle det skje, måtte handelsstedet ha bystatus. Da var det naturlig at Vardø i 1793 ble den første byen i Nord-Norge. Allerede dagen etter kom Hammerfest. Så året etter besluttet kongen i København å legge den tredje byen og handelsstedet i Nord-Norge på Tromsøya. Den 20. juni i 1794 fikk Tromsø sin bystatus. Det var Amtmann Sommerfeldt sin ære. Han ble ikke hedret i Bergen for sin embetsgjerning, men det ble han i Tromsø. Han fikk rettmessig ei gate oppkalt etter seg.

Mange menn

Hvem var disse mennene som fikk gater og veier oppkalt etter seg?

Fredrik Lange var kommunens første ordfører. Det ble han etter at det var innført lokaldemokrati og formannskapsloven trådte i kraft i 1838.

Flere var handelsmenn, det som i sin tid var omtalt som borgerskapet.

Men også andre menn som har hatt betydning for utviklingen av Tromsø blir minnet med navnet på en vei. Noen var ordførere, noen ishavsskippere, andre var eiere av områder som ble til viktige utbyggingsområder.

En ting hadde de til felles, de som ble hedret på denne måten, de fikk ikke oppleve det.

Unntaket er da Tromsø kommune med ordfører Kristin Røymo på 80-årsdagen til journalist, forfatter og humorist Arthur Arntzen, valgte å kalle opp en vei etter han. Det var kommunens gave til en en folkekjær innbygger.

Noen kvinner

Det som er spesielt når en vandrer i kommunens gater og veier, er at det er få kvinner som har blitt hedret med å få navnet sitt på en vei.

Noen er det, som Anna Eide, Wanny Vollstad, Cora Sandel , Inga Sparboe, Gitta Jønsson og Hansine Hansen. De har blitt vist denne æren. Anna Eide for sitt sosialarbeid. Wanny Vollstad som fangstkvinne på Svalbard og Tromsøs første kvinnelige taxisjåfør. Cora Sandel, den berømte forfatteren som fikk noen ungdomsår i Tromsø, men som aldri vendte tilbake til byen. Inga Sparboe, forretningskvinnen som ble en pioner i arbeidet for døve, og som var en av stifterne av de døves forbund. Gitta Jønsson, en ruvende politiker som brøt ned skanser holdt av menn. Hansine Hansen, gårdbrukeren nord på Tromsøya, som ga tomt til Breivang husmorskole, og eide området hvor både universitet og syjehuset ble etablert.

Ordfører-ønske

Kanskje er det på tide at noen av de nye bydelene som bygges kan få gater og veier med navn etter kvinner som er en del av byens indentitet og utvikling.

Det finnes mange kvinner som har satt sitt preg på samfunnsutviklingen i Tromsø. For eksempel Thora Halvorsen som i 1904 ble den første kvinne valgt til kommunestyrerepresentant.

Alvhild Yttergård ble kommunens første kvinnelige ordfører i 1995, etter vel 200 år med menn som ordførere.

Av andre markante kvinner i Tromsø tenker jeg på doktor Karoline Mathisen som i flere ti år var eneste kvinnelige privatpraktiserende lege i kommunen.

Og Marit Bockelie, denne markante kunstneren som for alltid vi prege kommunen med sine vakre mosaikkarbeider og sine tegninger og malerier med motiv fra hjembyen.

Så har vi Anny Buresund, stifter av Tromsø Skøyteklubb og initiativtaker til mange aktiviteter for barne og unge, særlig huskes hun for dukkevogntog og feiring av soldagen med kåring av isprinsesse.

Jeg tenker på Kitty, den lille store samekvinnen fra Kvaløy som vokste seg inn i alle Tromsø-hjertene med sjarm og en kjapp og sterk tunge, ja også krumpipa som hun alltid hadde.

Eller Inger-Lise Sverdrup, også hun en historisk person. Hun var Tromsøs første kvinnelig rådmann, eller kommunaldirektør som det nå heter.

Tove Bull er også historisk, da hun ble valgt til den første kvinnelige rektoren på Universitetet i Tromsø.

Så har vi Kirsti Sparboe som tok Norge med sin vakre sangstemme og som alltid har fremhevet hjembyen sin. Hun ble en stor inspirasjonskilde og døråpner for andre unge utøvere fra nord.

For mange skjedde det første møtet med verden hos St. Elisabeth-nonnene på byens fødehjem. Hvorfor skulle ikke de bli hedret med ei gate, de som har tatt imot tusenvis av nye Tromsø-borgere?

Og Kathrine Johnsen, NRK sin samiske stemme i flere tiår. Hun banet vei for det som i dag heter NRK Sápmi. Hun bodde i Tromsø og var formelt tilknyttet NRK Troms.

Det er sikkert også andre kvinner som har betydd mye for Tromsø kommune, for innbyggerne og byens utvikling. Det er bare å foreslå for Tromsø kommune. Ordfører Gunnar Wilhelmsen vil sikkert motta forslag med takk.

Kommentarer til denne saken