Gå til sidens hovedinnhold

Tromsø - kommunen som skjemmes over å være kommune

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Tromsø kommune har modernisert sitt kommunevåpen – eller logo som de tradisjonelle heraldiske skjoldene i dag gjerne omtales som. I en slik modernisering ligger en forenkling, som er forståelig gitt de små digitale flatene disse symbolene i dag også skal fungere på. Det som ikke er like forståelig er at deler av navnetrekket eller signaturen, «kommune», er fjernet. Begrunnelsen er, ifølge kommunedirektør Stig Tore Johnsen, at «en enkel brukertest viser at innbyggerne ikke har så gode assosiasjoner til ordet kommune». Tromsø kommune fremstår med andre ord som kommunen som skjemmes over å være en kommune.

Kommunen og de kommunale selvstyreverdiene

Ordet kommune kommer fra det latinske communis, som betyr «felles». I vår kontekst er en kommune et fellesskap innenfor et gitt geografisk område. Samtidig er norske kommuner et fellesskap som har en tosidig rolle. De er både representative politiske organer som innenfor visse rammer skal styre seg selv, og forvaltningsorganer som ivaretar forvaltningsoppgaver på vegne av staten. For å fylle ut dette bildet snakker vi gjerne om at kommunene skal ivareta kommunale selvstyreverdier, som frihet (fra statlige myndigheter), deltakelse (muligheten for deltagelse og innflytelse i lokalt styre og stell), og effektivitet (lokale problemer blir mest effektivt løst lokalt).

Omdømme og legitimitet

Enkelte hevder at vi lever i et omdømmesamfunn der den fremste målestokken for suksess er høy plassering på en eller annen rangering – på en omdømmemåling. Også norske kommuner er blitt innlemmet i omdømmesamfunnet. Et uttrykk for det er de mange kommunale omdømme- og bolystprosjektene som har sett dagens lys de siste 10-15 årene, og som ofte har hatt som formål å presentere kommunene utad på en mest mulig attraktiv måte – for å trekke til seg turister, nye innbyggere, arbeidskraft, og til og med investorer – i konkurransen med andre kommuner. Et annet uttrykk for kommunenes innlemming i omdømmesamfunnet er at kommunene både har utformet egne slagord og modernisert sine visuelle uttrykk, inkludert sine kommunevåpen. I den forbindelse er kommunevåpene blitt omdøpt til logoer og fått en langt mer abstrakt form en tidligere. Logoene skal sørge for at kommunene skiller seg ut, blir synlige og lagt merke til. Dette er deres fremste funksjon eller «jobb». Med til omdømmeprosjektene hører også brukerundersøkelser ala den kommunedirektøren har vist til, samt iverksetting av ulike former for kampanjer.

Selvstyreverdier

Omdømme handler om den samlede oppfatningen folk flest har av en organisasjon, et sted eller en kommune. Det er basert på en sammenligning med- og rangering i forhold til andre, ofte lignende enheter. I den forbindelse vurderes de gjerne gjennom en omdømmeåling, på en skala fra svært dårlig, dårlig, middels godt til godt og fremragende omdømme. Omdømmemålinger kan forstås som en form for popularitets- eller attraktivitetsmåling.

I enkelte sammenhenger gir nok slike målinger og rangeringer mening for kommuner– for eksempel dersom kommuner konkurrerer med andre kommuner om å være den mest attraktive reiselivsdestinasjon i kampen om turister eller det mest attraktive bostedet i kampen om innbyggere og arbeidskraft. De sier imidlertid lite eller ingenting om kommunen ivaretar de kommunale selvstyreverdiene eller utfører sine lovpålagte oppgaver på en tilfredsstillende måte. Kommuner bør i stedet vurderes utfra sin legitimitet; utfra om vi som innbyggere frivillig slutter opp om dem, til tross for at vi kan være uenige i politiske beslutninger.

Legitimiteten er knyttet til de demokratiske spillerreglene og muligheten for å skifte ut våre lokale politikere ved neste valg. Legitimitet er dessuten ikke noe nullsum-spill. Det er derimot omdømme. Alle kommuner kan ha like mye legitimitet, men ikke like godt omdømme. I et legitimitetsperspektiv holder det ikke å begrunne fjerning av «kommune» med at noen har negative assosiasjoner til begrepet – kommunene deltar i utgangspunktet ikke i en popularitetskonkurranse. Dessverre har vi de siste 10-15 årene sett at omdømmebegrepet har fortrengt begreper som legitimitet og tillit, i den politiske språkbruken så vel som i vurderingen av både politikere og kommuner.

Ekskludert fra det kommunale fellesskapet

Kommunevåpnet til Tromsø kommune har en sølvfarget rein, fordi det er betraktet som det mest typiske nordnorske dyret. Ideen ble opprinnelig lansert i 1855, men først i 1941 ble kommunevåpnet godkjent som bykommunens våpen, og i 1983 for den sammenslåtte kommunen. I 2015 ble kommunevåpnet supplert med signaturen «Tromsø kommune», som igjen fikk betegnelsen logo.

Symbolikken i den moderniserte versjonen er beskrevet slik: «Vi bærer med oss både tradisjon og historie inn i en ny og moderne logo, med en høyreist og stolt rein». Vel og bra. Videre hevdes det at «målet er også at logoen skal fremstå mest mulig tydelig, bidra til å skape identitet og nærhet til Tromsø...». Fjerning av «kommune» fra logoen kan gjerne bagatelliseres med at den kun skal brukes på kommunens nettsider. I dag er imidlertid nettsidene kommunens fremste kanal for kommunikasjon med sine innbyggere og velgere. Et kommunevåpen som gjerne må betegnes som en logo, har en symbolsk funksjon. Det skal kommunisere noe om hvem kommunen er og hva den står for, samt skape identitet og tilhørighet til kommunen.

Vi minner i den forbindelse om at Tromsø kommune ikke kun skal sørge for at dette gjelder byens innbyggere, men også de som bor på Sommarøy, Hillesøy, i Ersjordbotn og på Ringvassøy. Det et mulig vi tar feil, men hadde vi bodd på noen av disse stedene ville vi ha blitt kraftig fornærmet. Vi ville rett og slett følt oss ekskludert fra det kommunale fellesskapet. Det er heller ikke byen, men først og fremst kommunen som politisk institusjon vi skal føle nærhet og identitet til.

Ikke for sent å snu

Lenge var det kommunale selvstyret ikke regulert i Grunnloven. I 2016 kom det imidlertid en grunnlovsbestemmelse om lokalt selvstyre. Dette innebærer at det er særdeles vanskelig å legge ned en kommune. Med sin nye logo har Tromsø kommune, nærmest med et pennestrøk likevel klart dette, i alle fall i symbolsk forstand. I stedet for å skjemmes over å være en kommune, burde Tromsø kommune benytte lanseringen av sitt moderniserte visuelle uttrykk til å hylle og kaste glans over vårt lokale selvstyre. Det er ennå ikke for sent å snu.

Kommentarer til denne saken