Gå til sidens hovedinnhold

Tromsø kommune har ikke lov til å ignorere svevestøvet

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Tilsvar på debattinnlegg fra Bodil Ridderseth Larsen, Tromsø Høyre, publisert på Nordnorskdebatt.no 8. mai 2021:

Luftkvaliteten i Tromsø er jevnt over god. Det er vi på NILU enige med Høyres Bodil Ridderseth Larsen om. Likevel inneholder Larsens debattinnlegg om «uvirkelig høye forurensningstall» i datert 8. mai 2021 en del feiltolkninger. For å unngå misforståelser vil vi gjerne klargjøre fakta.

Hva skjedde egentlig i 2016?

Larsen skriver at luftkvaliteten i Tromsø i 2016 «av en eller annen grunn var oppe i 38 µg/m3 det året».

Det korrekte er at i 2016 registrerte Hansjordnesbukta målestasjon 38 dager der den målte døgnmiddelverdien for PM10-svevestøv var over grenseverdien på 50 mikrogram per kubikkmeter luft (μg/m3).

For de som ikke er godt kjent med begrepet «grenseverdier» er det lovfestede regler for hvor mye forurensning som er tillatt i løpet av en gitt periode.

Antallet tillatte overskridelser varierer fra stoff til stoff, og for PM10-svevestøv er grenseverdien satt til 50 μg/m3. Det er tillatt å ha 30 døgn i løpet av et år med døgnmiddelverdi over 50 μg/m3; det 31. døgnet har man brutt grenseverdien.

Hvis vi ser på tiltaksutredningen er det dessuten viktig fra et helseperspektiv å redusere svevestøvet, fordi det ved Hansjordnesbukta så og si hvert år er målt mer enn 40 dager der nivåene er over Folkehelseinstituttets anbefaling til døgnmiddelverdi på 30 µg/m3. Beregningene viser at det i 2023 vil være 3800 personer som utsettes for disse nivåene der de bor, dersom det ikke settes inn tiltak.

Larsen feiltolker

Tiltaksrapporten er ikke bygget på at PM10-nivåene øker med 5% per år etter 2016, som Larsen hevder.

Det NILU-forskerne har gjort er å ta utgangspunkt i et gitt år som «dagens situasjon». 2016 ble valgt blant annet fordi de meteorologiske forholdene dette året, med bare veier og lite nedbør i april og mai, representerer et «worst case-scenario» med hensyn til veistøv.

Forskerne har så utført beregninger som viser luftkvalitetsutviklingen i tre ulike scenarioer:

  1. Dagens situasjon 2016: viser situasjonen omtrent slik den er i dag (2016).

  2. Referansesituasjonen 2023: viser situasjonen i 2023 når man antar samme meteorologiske forhold som i 2016, at samme tiltak som i 2016 videreføres, og samtidig tar hensyn til forventet utvikling av trafikkmengde, kjøretøysammensetning og befolkningsvekst.

  3. Framtidig situasjon 2023 med tiltak: viser hvilke PM10-nivåer som forventes i 2023 hvis piggfriandelen økes fra 14 til 50%, ellers samme forutsetninger som for scenario 2.

Beregningene viser at Tromsø må gjennomføre tiltak for å få ned nivåene av PM10. Hvis ikke er det fare for overskridelser av grenseverdien for døgnmiddel langs de mest trafikkerte veiene i 2023 under «ugunstige meteorologiske forhold» – slik som man hadde i 2016.

Videre anslås det i rapporten at årsmiddelverdien av PM10i 2023 vil være inntil 5% høyere enn i 2016.

Larsens påstand om at «og så har man bygget hele rapporten og konklusjonene på at det i alle år etter 2016 ville være en økning med 5 % pr. år.» er altså en feiltolkning av rapporten, med dertil hørende regnefeil.

Luftkvalitetsberegninger er komplekse, og kan være vanskelige å tolke på egen hånd. NILU presenterte innholdet i tiltaksrapporten for Miljø-, klima- og samferdselsutvalget i Tromsø kommune i oktober 2019, og vi er alltid åpne for å bidra med kunnskapsdeling på forespørsel. Ingen er tjent med feilaktige tolkninger.

Kommunen må tenke «i verste fall»

Larsen har rett i at 2016 er det eneste året grenseverdien i forurensningsforskriften for PM10 er brutt siden 2008. Likevel er det ikke slik at Tromsø aldri vil få et tilsvarende år igjen.

Antall overskridelser av grenseverdien er svært avhengig av meteorologiske forhold og kan variere mye fra år til år. I 2016 var det 38 døgn med overskridelser av grenseverdien for svevestøv, i 2017 gikk det ned til 14, så økte antall overskridelser i både 2018 (17 overskridelser) og 2019 (21 overskridelser). Dette er på nivå med antallet overskridelser målt ved E18 ved Hjortnes i Oslo, en av Norges mest trafikkerte veistrekninger. Får Tromsø et nytt år med tilsvarende meteorologiske forhold som i 2016 er det fare for nye brudd på grenseverdien.

Forurensningsforskriften slår fast at så snart grenseverdiene er brutt er kommunen lovpålagt å utarbeide en tiltaksutredning for å avklare hvor alvorlig situasjonen er, og hvilke tiltak som må gjennomføres. Dette for å unngå nye overskridelser av grenseverdien og sikre innbyggernes helse, selv under «ugunstige» værforhold. Kommunen må altså planlegge for dårlige luftkvalitetstider, og tiltaksrapporten er kunnskapsgrunnlaget knyttet til dette. Deretter må kommunen gjøre en totalvurdering av samfunnsnytte og samfunnskostnader.

Det er det Tromsø kommune er i ferd med å gjøre nå. Piggdekkavgift sammen med et godt renhold av veinettet er de tiltakene som har vist seg å ha størst positiv effekt på svevestøvnivåene i norske byer. Når det er færre piggdekk på veiene reduseres kilden til svevestøv. Samtidig opprettholder piggdekkavgiften prinsippet om at «forurenser betaler», og avgiften kan brukes på kostbare tiltak som veirenhold og støvdemping.

Kommentarer til denne saken