Gå til sidens hovedinnhold

Tromsø-forskere går foran i kampen mot en pandemi som er skumlere en korona

Det finnes en pandemi som er skumlere enn korona. Hvis vi ikke gjør mer for å stanse utviklingen av antibiotikaresistens, vil flere liv kunne gå tapt enn av kreft og korona, til sammen.

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Koronaviruset har vært en øyeåpner for mange. Tenk at et så lite virus kan ramme oss, en verden, så dramatisk og så lenge. «Det kan da ikke bli verre enn dette», er vårt håp, men jo, det kan det. Det er ikke meningen å skremme deg, men antibiotikaresistens er koronavirusets farligere storebror. Antibiotikaresistens er også en pandemi, men den sniker seg innpå oss som en godt kamuflert fiende. Hvis vi ikke klarer å bremse utviklingen har britiske forskere anslått at 10 millioner mennesker årlig kan dø av infeksjoner med antibiotikaresistente bakterier i 2050. Heldigvis er det ikke for sent å prøve - og vi skal gjøre vårt beste.

Tromsø har CANS, UiTs Senter for nye antibakterielle strategier, et sterkt tverrfaglig forskningsmiljø på antibiotikaresistens. Det er internasjonalt ledende i noen sammenhenger. Fra dette senteret springer det ut ny forskning og kunnskap som kan endre vår måte å bekjempe antibiotikaresistens på. Det trekker på synergier med annen helseforskning, havforskning og forskning innen kjemi, samt UNNs kompetanse på smittevern i bred forstand. Vårt håp er at ved å samle de beste hodene så kan vi se nye løsninger som gjør det mulig å kontrollere antibiotikaresistens i fremtiden. Kreftforeningen og CANS er forent i ønsket om å hindre antibiotikaresistens i fremtiden. Vi setter med dette søkelyset på hvor viktige antibiotika er, vi søker forskningsstøtte sammen, og vi jobber sammen for at myndighetene skal kunne gjennomføre treffsikre tiltak gjennom lover, regler og forskning, som sikrer at vi har virksomme antibiotika i fremtiden.

Det er snart 100 år siden vidundermedisinen antibiotika ble oppdaget. Den skotske mikrobiologen Alexander Fleming forsket på de farlige bakteriene stafylokokker da han plutselig fikk muggsopp oppi en av forsøksskålene. Til sin store overraskelse så han at bakteriene sluttet å vokse, mens muggsoppen ble større og drepte bakteriene. Etter Flemings oppdagelse ble det utviklet mange andre typer antibiotika av forskere rundt omkring i verden. Storhetstiden for utvikling av nye antibiotika var på 1940-50 tallet. I 1945 fikk Fleming og to kollegaer nobelprisen for oppdagelsen av penicillinet og den helbredelende effekten den hadde på ulike infeksjonssykdommer. Uten antibiotika hadde enda flere mistet livet under andre verdenskrig.

I dag står vi i fare for å miste det mest dyrebare våpenet vi har. Antibiotika har de siste tiårene blitt brukt i for stor grad, og ofte unødvendig, både hos mennesker og dyr. Det ha ført til at bakteriene har begynt å utvikle sitt eget forsvar. Vi kaller det antibiotikaresistens. Bakteriene blir motstandsdyktige mot antibiotika, og vidundermedisinen slutter å virke. For hundre år siden døde nesten alle som fikk kreft. I dag overlever tre av fire, men for mange av disse er antibiotika en helt avgjørende del av behandlingen. Under moderne kreftbehandling blir immunforsvaret ofte så svekket at pasientene får en rekke infeksjoner. Dette tar antibiotika heldigvis knekken på i dag. Mister vi dette våpenet, vil kreftpasienter i framtiden ikke kunne reddes med avansert kreftdiagnostikk og behandling. Dette rammer også andre pasientgrupper med et svekket immunforsvar, spesielt tidlig og sent i livet. Moderne kirurgi er også helt avhengig av antibiotika for unngå alvorlige bakterieinfeksjoner.

Det er ikke for sent å bremse utviklingen av antibiotikaresistens. Vi trenger nye effektive antibiotika som mere målrettet tar knekken på de sykdomsfremkallende bakteriene. De nye antibiotika skal ikke skade kroppens mange ufarlige bakterier som beskytter oss mot infeksjoner. Vi må også utvikle andre mere bærekraftige måter å kontrollere uønskede bakterier på som ikke fører resistensutvikling. Dette er det et særlig fokus på i CANS. Denne uken er vi ekstra glade for at Tromsø forskningsstiftelse har tildelt midler for at CANS-forskere kan utvikle nye antimikrobielle midler som spesielt egner seg til å behandle lokale problematiske infeksjoner. Dette vil igjen redusere behovet for tradisjonelle antibiotika.

Mens det forskes så kan vi alle bidra. Vi har blitt verdensmestere i å vaske hendene det siste halve året. Det må vi bare fortsette med. Hindrer vi smitte, trenger vi heller ikke behandling. Vi må stole på legens vurdering. Vi må bruke antibiotika kun når det er riktig og nødvendig.

Hvert år får nærmere 35 000 nordmenn kreft. Mister vi effektive antibiotika, kan det sette moderne kreftbehandling flere tiår tilbake. Vi kan ikke sitte stille å la dette skje foran øynene våre. Krisen er nå, ikke om hundre år. Vi håper du vil være med på dugnaden uavhengig om det er pandemi eller ikke.

Kommentarer til denne saken