Gå til sidens hovedinnhold

Tromsø er Norges rasismehovedstad

Artikkelen er over 1 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vi leser nylig i avisene at flere samer "overfalles" med skjellsord i offentligheten - enten fordi de bruker sitt samiske talemål eller fordi de går kledd i sine kofter.

Samer opplever daglig rasismen i hverdagen.

Det skjer i verdens beste by, i Tromsø - byen med all verdens toleranse og homseflagg på rådhuset.

Selvfølgelig rykker avisene ut mot dette uvesen, dette forferdelige som vederfares folk fra den vesle nasjonen som Norge har fått den store ære å ta vare på.

Ordføreren tilkalles. Han er forskrekket og lei seg. Den ene notabilitet etter den annen står fram og synes dette er helt forferdelig.

"Alle" er forferdet!

Den mest prominente redaktør i bladet iTromsø, Egon Holstad - flåkjeften fra Fauske, geberder seg med utallige adjektiver over at sånt skjer i våre dager.

Hele byen er forferdet.

Ja, jeg er helt enig. Dette er forferdelig, men er jeg forferdet?

Svaret er enkelt og greit: Nei!

For å være helt ærlig: Nei, dette er faktisk sånn det alltid har vært. Det som forferder meg, er at folk er forferdet!

For å være bunnløst ærlig: Hvor i himmelens navn har dere - alle dere forferdede og forskrekkede personer - egentlig vært? Har det vært opphørssalg på skylapper i Tromsø?

Tromsø har jo pyntet seg med regnbueflagg, det har pyntet seg med konsert for Mandela - og duverden kor vi misliker de som ikke liker svartinger, så derfor utroper Universitetet i Tromsø Desmond Tutu til æresdoktor, og ellers tåler vi til og med en katolikk på besøk - bare han er prominent nok. Som pave Johannes Paul.

Og så godtar vi regnbueflagget i alle dens avskygninger, enten det er i byvåpen eller flagrende fra kommunens flaggstenger.

Vi flesker for de prominente. Vi heier fram ei pen samejente som vinn Stjernekamp. Og vi er enig med henne i kampen mot gruvedrift i Kvalsund - for vi er romslige nok, vi fra Tromsø!

Jeg har vokset opp i Tromsø på 1960- og 70-tallet, og jeg må altså fortelle det alle vet, men ingen innrømmer: Det finnes ikke den by i Norge hvor samehetsen er verre, enn i Tromsø. Min kjære by har intet å være stolt av.

For å si det som det er: Samehetsen har alltid vært der. At noen lar seg overraske over at den er der, idag - i år 2020, er det det mest overraskende her. Den har alltid - til alle tider - vært med oss fra frokost til kvelds. Samehetsen har vært så vanlig, så integrert i vår hverdag, at vi rett og slett ikke har fått øye på den.

At samer tiltales på bussen for å snakke samisk eller at de får kommentar for at de bærer kofte, det er kanskje mer tydelig enn den gode, gamle hverdagshetsen mot samer, mot samisk kultur og samisk levesett: Det var så gjennomgripende og vanlig at jeg sliter med å finne gode eksempler. Samehets var rett og slett del av hverdagstalen til folk. Det var så vanlig, at ingen hørte det en gang.

Vi kjenner jo alle til at samer prøver å hindre utbygging fordi det skal finnes "nån jævla offersteina" der ute i marka, men "vess dem får penga nok, så held dem kjeft".

Det er jo bildet vi har for vårt indre øye: Samene er ute etter pengene våre!

Jeg husker da NRK flyttet sameradioen fra Tromsø til Karasjok i 1976. Mi kusine sa med lettelse: "Det var da enda godt, folk sørpå kunne jo tru at vi her i Tromsø var samer".

Eller da en kompis bad meg kjøpe ei flaske skotsk whisky på polet - "ei som lukte som ei våt samekofta".

Kjære folk: Det blir avisoppslag når ei prominent høyredame protesterer mot samiske navn i Tromsø. Det går fint, vi kan henge ho ut - men vi pryder jo oss sjøl med den herlige kverdagsrasismen.

Nei, Ordfører, redaktører og andre såkalte godhjerta folk av politisk korrekthet - det er ikke den åpne rasismen dere skal ta fatt i, den er såre enkel nok å arrestere, nei - det er den alminnelige kverdagsrasismen dere må adressere.

Hvis ikke Tromsø fortsatt skal være Norges rasismehovedstad.

Kommentarer til denne saken