Alt er i spill på fylkestinget i Troms, som gjenoppstår igjen etter valget. De to største partiene Høyre og Arbeiderpartiet har ikke et klart flertall i ryggen. Det magiske tallet for å få flertall, er 19 representanter.

De må bygge allianser for å etablere et fylkesråd. Som i verste fall må basere seg på flere små partier, noen av dem helt nye.

Det er en dårlig løsning. Vi vil advare mot å basere styringen på minipartier uten tradisjon for ansvarlig styring.

For det første vil det føre til en økning i utgifter til heltidspolitikere. De små partiene vil kreve hver sin fylkesråd.

For det andre må det gis politiske gjennomslag som svært få velgere i Troms stiller seg bak.

Det blir kostbart, og man får ikke løftet de viktige strategiske utfordringene.

Troms skal nå gå videre uten Finnmark og har lagt bak seg en fireårsperiode med nærsynt politikk, med blikket stivt festet på sammenslåing og senere oppløsning.

I samme periode har Nordland holdt fast ved sin strategi og fått enorme gjennomslag fra Staten. Her har Troms og Finnmark blitt den store taperen.

Svaret når Troms nå er alene, må derfor være at de bærende partiene, Arbeiderpartiet og Høyre, snakker sammen i Troms og danner ryggraden i et fylkesråd.

Det kan skje med støtte fra Senterpartiet eller SV. Det vil sikre flertall, og det vil bety trygg, forutsigbar styring.

Troms står foran krevende diskusjoner om struktur på de videregående skolene og prioriteringer innen samferdsel. Troms er også landets viktigste forsvarsfylke med stor betydning for næringsliv og bosetting.

Fylkespolitikken trenger en koalisjon som kan stå samlet bak de store, fremtidige løftene og sikre kompetanse og fagfolk. Det er mye å stikke hodene sammen om, i stedet for å konstruere motsetninger.

Utfordringene står i kø, men mulighetene er mange.

Blant annet handler det om å sikre store og fornuftige vegprosjekter som Ullsfjordforbindelsen inn på Nasjonal transportplan.

Alt dette blir vanskeligere dersom små særinteresser blir for dominerende.

Det kan i utgangspunktet virke lite fristende både for Høyre og Arbeiderpartiet å søke sammen. Men dette er en ekstraordinær situasjon, som kaller på pragmatiske løsninger. Svarene i regionalpolitikken i Troms ligger i midten, ikke hos ytterfløyene.