Sammenslåingen skapte organisatoriske endringer som førte til nye stillinger. Bl.a. nye lederstillinger med endrede arbeidsoppgaver og personalansvar, tilpasset en ny organisasjonsmodell. Stillinger som ansatte kunne søke på som «innplasseringsstillinger» for fortsatt å jobbe i den nye fylkeskommunen. Nye stillinger som etter arbeidsmiljøloven skal gi ny arbeidskontrakt og ny lønnsinnplassering.

For noen ledere på seksjons-/avdelingsnivåer er dette fortsatt ikke plass, over et år etter sammenslåingen. Å være ansatt uten arbeidskontrakt og lønnsfastsettelse over så lang tid har skapt stor misnøye og usikkerhet, og påvirket deres arbeidssituasjon på en negativ måte.

Lektorlaget og andre organisasjoner har tatt det opp med arbeidsgiver flere ganger, for å få dette på plass. Så har ikke skjedd, bare lovnader som best kan sammenlignes med et «narrespill» som da har pågått siden 2020.

Etter fylkesrådsleder Bjørn Inge Mos sitt utspill i februar 2021 om å starte forberedelser for et mulig adskillelsesvedtak etter stortingsvalget, synes det som om administrasjonen allerede forholder seg til dette, som om vedtaket alt er fattet. I alle fall har både arbeidet med lønnsharmonisering, arbeidskontrakter og lønnsfastsettelse blitt utsatt. Her ser man tydelige konsekvenser av fylkesrådets sitt politiske utspill som direkte rammer ansatte.

Det er av interesse for offentligheten å få kjennskap til den personalpolitikk som en stor offentlig samfunnsaktør utøver her. Det kan få betydning for det tilbud og tjenester Troms og Finnmark fylkeskommune skal produsere til samfunnets og befolkningens beste. For politikere utenom fylkesrådet er det av interesse for å kunne sette saken på dagsorden og påvirke til endringer.

Arbeidsmiljølovens § 14-5 sier: «Det skal inngås skriftlig arbeidsavtale i alle arbeidsforhold. I arbeidsforhold med en samlet varighet av mer enn en måned skal arbeidsavtale foreligge snarest og senest en måned etter at arbeidsforholdet begynte». I § 14-6 står det bl.a. som et av avtales minimumskrav: «den gjeldende lønn eller avtalte lønn ved arbeidsforholdets begynnelse». Ut fra dette mener Lektorlaget at fylkeskommunen har brutt arbeidsmiljøloven. VI har både skriftlig og muntlig bedt om dens begrunnelse, hvis den mener så ikke er tilfelle. Svar har aldri kommet!

Gjennom sommer og høst har ansatte og tillitsvalgte blitt forespeilet at dette skulle være på plass før jul, så skjedde ikke. Etter hvert viste det seg at lønnsbudsjettet alt var brukt opp, og det måtte søkes fylkesrådets om tilleggsbevilgning. Det er i seg selv spesielt at lønnsfastsettelser på dette ledernivå skal opp til politisk behandling, og med begrunnet frykt for at fylkeskommunens dårlige økonomi kan få betydning for at den enkeltes lønnsøkningsvurdering, mer enn stillingsmessige forhold.

Lektorlaget er kjent med at divisjonsdirektør Børre Krudtå den 10.12 sendte ut en mail til noen ledere om at personal- og organisasjonsavd. hadde laget en fremdriftsplan med 5 spesifikke punkter for arbeidet. Etter denne skulle arbeidsavtaler og lønnsfastsettelse være ferdig behandlet innen 03.02, og etterbetaling av lønn innen 12.2. I møte 16 des. spurte Lektorlaget ass. avd. leder for personal- og organisasjonsavd. om det fantes noe plan for arbeidet her. Det ble benektet, til og med 2 ganger!

Både 03.02 og 12.02 er nå historie, og hverken kontrakter eller lønn kom på plass slik planen tilsa. I neste møte i saken 17.2 prøvde samme leder å fremstille saken som om den nå var sendt fylkesrådet. På Lektorlagets spørsmål ble det imidlertid avklart at den fortsatt var i administrasjonen.

Over et år siden sammenslåingen er det altså fortsatt ledere i stillinger uten arbeidskontrakter for stillingens innhold og lønnsfastsettelse. Noe som skaper frustrasjon, maktesløshet og en følelse av å ikke bli verdsatt av arbeidsgiver. De har ikke lenger sin opprinnelige jobb å kunne gå tilbake til, den er borte i organisasjonen. Alternativet er å søke jobb utenfor fylkeskommunen. Det har skjedd, og fører til at tap av kompetanse for fylkeskommunen.

Et annet alternativ er såkalt «endringsoppsigelse» som er tilbud om ny jobb med vesentlige eller helt nye arbeidsoppgaver, hvor man også kan risikere å gå ned i lønn. En lite ønskelig arbeidssituasjon. I virkeligheten har de ikke hatt noe reelt valg, når de har begynt i en stilling uten arbeidskontrakt og betingelser, og i ettertid ikke finner det tilfredsstillende. Det kan synes som om arbeidsgiver er klar over dette, og at det kanskje har påvirket arbeidet med å få dette inn i lovmessige ordnede forhold?

Er en slik form for personalpolitikk en stor offentlig samfunnsaktør verdig? Er det slik arbeidsgiver ønsker å skape stolthet av å være ansatt i fylkeskommunen, som det spørres etter i arbeidsmiljøundersøkelser? Slik situasjonen synes nå, er det lite som tyder på noen snarlig avklaring i arbeidet med arbeidskontrakter og lønnsfastsettelse, dessverre! Mest uheldig for ansatte som berøres direkte. Men også for arbeidsmiljøet og for tillitsvalgte som skal prøve å følge opp og ivareta sine medlemmers rettigheter.