Etter Fosendommen har det vært innslag i media fra Finnmark og fra Vannøya i Troms. De tyder på at reinen finner seg vel til rette mellom vindturbiner. Antall reinsdyr har økt i «vindparkene». Det er vel tegn på trivsel.

Dette er nytt for folk flest. Man stolte på samer som sa at rein lett forstyrres av ulyd. Slik var det da skuterløypene kom, inntil samene selv tok i bruk snøskuter og ATV for å følge reinflokken. Men på Kvaløya ved Tromsø har rein aldri sjenert seg for å trenge inn i folks hager og gjøre ugagn.

Før vindparken kom til Vannøy, uttalte reineiere at det neppe ville bli reindrift der i framtida om turbiner ble satt opp. Etterpå har en representant for anlegget invitert en journalist dit for å se ved selvsyn at reinen trives (Nordlys 10.3.).

I 2014 kom sluttrapporten fra prosjektet VindRein og KraftRein fra UiO/NMBU, basert på et spleiselag av kraftutbyggere og forvaltningsmyndigheter, der også Reindriftsforvaltningen, Norske reindriftssamers landsforbund (NRL) m.fl. var med. Det virker å være et meget seriøst arbeid over nær 10 år. I oppsummeringen s. 80 heter det: «Resultatene er overraskende sett i lys av at flere tidligere vitenskapelige publikasjoner har hevdet å dokumentere beiteunnvikelse for både villrein og tamrein i mange km avstand fra kraftledninger i driftsfase. Våre resultater viser derimot at det kun er anleggsarbeid og menneskelig aktivitet knyttet til kraftledninger og vindkraftverk som virker negativt inn på dyrenes arealbruk.»

Disse studiene er basert på GPS. Tidligere studier kan være noe av det den svenske professoren Johnny Hjelm har kritisert, at samiskrelatert forskning holder lavt nivå. Innledningene fra Finnmark og Vannøy samsvarer helt med nevnte VindRein- og KraftRein-prosjektet. Papiravislesere kan søke på «sluttrapport VindRein».

Videre oppsummerer rapporten slik:

«… Det synes klart at det er den menneskelige aktiviteten og ikke de permanente konstruksjonene i seg selv som virker negativt inn på reinen. For vindparker har vi liknende resultater som for kraftledninger … Effektene som vi har kunnet dokumentere i våre studier er imidlertid svake … I driftsfasen har vi ikke dokumentert negative effekter av de to vindparkene som er studert her.» Se forbehold.

Det er altså ikke reinen som er mistilpasset i vindparker og langs kraftledninger. Kanskje er det folkene?

Vind/Rein-rapporten skulle jo være ei gladmelding, en vinnvinn-situasjon, forenklet sagt. Det er naivt å tro at ingen på Sametinget kjente til den. Men et enstemmig Sameting ba nylig om uavhengig gransking av vindparkene på Fosen. Prøver man å fornekte seriøs forskning på vindturbiner og kraftlinjer? Da blir det kanskje synsing og gjetting mot observasjoner, erfaringer og systematiske GPS-målinger. Eller er det andre behov for å markere makt som ligger bak?

Samiske ungdommer som protesterte i Oslo i vinter, må også være kjent med denne rapporten. Rapporten sier at å rive vindturbiner som er satt opp, er meningsløst. Viss det gjennomføres, vil vindparkene ende i en serie konkurser. Til slutt får skattebetalerne trøkken. Kan grunnen til å demonstrere være en helt annen, f.eks. at de føler sin urfolksstatus truet etter at samer flest er blitt bysamer og lever som nordmenn flest? Urfolkstatusen til samene er fra et politisk vedtak i Stortinget ca. 1990, der flertallet var uvitende om at de fikk en gjøkunge i reiret.

For orden skyld: jeg ser ikke vindturbiner som en varig del av det grønne skiftet. Men det er en annen sak!

Nå lurer mange på om dommen i Høyesterett har vært påvirket av foreldet forskning og av reinens påståtte mistrivsel? Hvem vet svaret?