Gå til sidens hovedinnhold

Treriksrøysa nasjonalpark - nei takk!

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Høsten 2018 fikk landets statsforvaltere oppdrag fra Miljødirektoratet om å komme med innspill til konkrete områder som kunne være aktuelle for supplerende vern.

For Troms og Finnmark ble over 600 områder vurdert, og tilslutt satt de igjen med 56 områder som igjen ble oversendt direktoratet som innspill til områder for vern.

For Storfjord kommune sin del gjaldt dette Treriksrøysa-området som nasjonalpark, Markusfjellet som naturreservat, nå ser det ut som om at begge disse er slått sammen til et område og klassifisert som nasjonalpark. Videre ønsker en å omgjøre Lyngsalpan verneområde også til nasjonalpark. Til det siste ser det ut til at en i oversendelsen har glemt at deler av denne også ligger i vår kommune, dette iht. hva de selv har publisert på sine egne sider 1.02.19

At våre myndigheter ønsker Treriksrøysa som nasjonalpark er ikke noe nytt i det hele tatt.

Allerede i november 2011 kunne en lese i kommunal rapport at miljøvernministrene i Norge , Sverige og Finland ønsket å starte arbeidet med å lage nasjonalpark ved Treriksrøysa i alle tre landene.

Videre kunne en lese i samme tidsskrift at Norge gjennom flere år hadde arbeidet med planer om nasjonalpark i dette området.

De nordiske miljøvernministrene tok derfor under møtet iniativ til å lage nasjonalparker på alle sidene av vår felles grense. Så langt kjenner jeg ikke til at Sverige har igangsatt arbeid med dette, imidlertid har det vært jobbet med slike planer i Finland. På finsk side av grensen har planene fått enorm motstand, i likhet med hva de samme planer på vår side av grensen har fått.

Planer om nasjonalpark har derfor dukket opp med jevne mellom rom siden begynnelsen av dette århundret, for så å ikke bli tatt med videre i prosessen.

Som ordfører har jeg sammen med andre jobbet aktivt for også å få stoppet de planer som nå er kommet opp.

Den 20. januar 2020 fikk jeg et møte med politisk ledelse i Klima- og miljødepartementet, her fikk jeg på en tydelig måte fremført kommunens syn på planene.

Dersom begge disse tiltakene skulle bli realisert vil det bety at ca 35% av kommunens totale areal vil bli fredet på en eller annen måte. Noe som igjen vil by på mange ulike utfordringer for kommunens innbyggere og tildels store problemer på flere ulike måter.

Den 2. mars hadde Miljødirektoratet et digitalt møte med berørte kommuner i Troms og Finnmark hvor de informerte om prosessen og veien videre med de innkomne forslagene.

Under dette møtet ga jeg også klart uttrykk for kommunens synspunkter på dette, noe jeg også pr. mail hadde gjort tidligere.

Direktoratet lovte at det skulle være stor lokal medvirkning, og stor lokal medbestemmelse under arbeidet. De ville også vektlegge og ta hensyn til hva de enkelt kommuner mente om planene, dersom de valgte å gå videre med dem.

Innen 1. april ville direktoratet avgjøre hvilke områder de ville oversende til oppdragsgiveren som er Klima- og miljødepartementet.

Sammen med ordføreren i Målselv har vi begge vært meget tydelige i hva vi mener om planene, derom hersker det ingen tvil i det hele tatt.

Jeg håper virkelig at direktoratet tar hensyn til hva de berørte kommuner mener om planene, det er det lokaldemokrati egentlig handler om.

Jeg vil fortsatt jobbe mot planene gjennom alle tilgjengelige kanaler, noe jeg er sikker på at min gode kollega i Målselv også vil gjøre.

Kommentarer til denne saken