Vi har i dag en kritisk mangel på sykepleiere i kommune Norge, likevel blir ikke kompetansen verdsatt i kroner og øre! Det hjelper ikke med fine ord i et partiprogram når viljen til å gjennomføre ofte mangler. I siste ukes valginnspurt har sykepleieløftet knapt nok blitt nevnt. Kommentarer partiene stort sett kommer med er at dette er arbeidsgivers ansvar. Sentrale myndigheter skyver dermed ansvaret over på kommunale ledere. Vi ser i dag at kompleksiteten i kommunehelse tjenesten øker. Pasientene forventer kvalitet og det har de krav på å få! Vi må nå tenke over og stille spørsmål om hvilken sykepleiekompetanse vi i skal ha ute i kommunene?

Kompetanseløftet 2025 har som formål å bidra til en faglig sterk kommunal helse og omsorgstjeneste, og sikre at sektoren har nok og kompetent bemanning (helsedirektoratet.no). Som sykepleier og hovedtillitsvalgt har jeg snakket med flere sykepleiere som er inne i pågående master forløp. Jeg har også egne erfaringer da jeg fullførte en mastergrad i sykepleie i 2017. I dag er de fleste videreutdanninger for sykepleiere og lærere lagt til et masterforløp. Min erfaring er at sykepleiere ikke får uttelling for denne kompetansen i kommunene. Argumentene sykepleiere ofte møter er at arbeidsgiver ikke trenger sykepleiere med denne kompetansen. Noen unntak har jeg sett gjelde for sykepleiere som har en videreutdanning i ledelse og som har en leder stilling. Arbeidsgivere går altså imot vår kvalitetsreform som ble vedtatt i stortinget allerede i 2001. Kvalitetsreformen innebar at Norge skulle følge det internasjonale gradsystemet, noe som ble iverksatt ved studiestart 2013.

Dette er en forunderlig praksis all den tid sykepleiere tar disse videreutdanningene innenfor eget fag. I kommunene må sykepleiere stort sett finansiere sin studie selv. De må ta i bruk både avspasering og ferie, og som regel betaler de også reiser til studiestedet av egen lomme. Noen går faktisk ned i stillingsprosent for å klare å fullføre sin videreutdanning! Til motsetning debatterer ofte våre politikere lærerløftet. Det er rett og rimelig fordi vi trenger best mulig kvalifiserte lærere til barna våre. Lærerløftet har fått penger fra sentralt hold. Det er altså ikke opp til arbeidsgiver å bestemme om han/hun vil belønne lærer kompetansen. Dette føles veldig urettferdig, og en kan spørre seg hvem som klarer å gå et helt liv uten å trenge hjelp av en sykepleier? Flere sykepleiere jeg kjenner har begynt i lærer yrket. Der får de full uttelling for sin utdanning, noe som vil si 114 500kr mer i året, enn hvis sykepleier jobber i hjemmetjenesten, i samme kommune, og med samme utdanning. Med dagarbeid, ingen helgejobbing, lengre sommerferier, fri på alle røde dager, bedre grunnlønn og ikke minst full lønn og tilrettelegging under videreutdanning har jeg full forståelse for at det kan være lokkende. Dette er synd fordi vi vet at mange kommuner sliter med å både beholde og rekruttere sykepleiere. I dag 4 år etter at jeg tok min masterutdanning ser jeg at vi står på stedet hvil! Sykepleiere spør meg om det i det hele tatt er verdt all slitet med å fullføre videreutdanningen sin. De er frustrerte og vurderer å slutte midt i sin videreutdanning. Slutter de nå vil de allikevel oppnå samme lønn som om de fullfører. Dette er trasige tegn som bør tas på alvor! Jeg mener utviklingen av helsetjenestene i kommunene i dag er avhengig av sykepleiere med den kompetansen som masterutdanningene gir. Vi vet at økt kompetanse fører til økt pasientsikkerhet, færre reinnleggelser, færre komplikasjoner og på denne måten får man mer helse for pengene. Det er derfor viktig å støtte opp om de sykepleierne som ønsker å videreutdanne seg i et masterforløp. Med økt søkelys på forskning, innovasjon og bærekraft vil disse sykepleierne kunne bli særdeles viktige aktører i utviklingen av fremtidens kommunale helsetjenester.