I Nordnorsk debatt påstår Einar Sørensen at USS Gerald R. Ford helst burde “ankre opp på ubestemt tid i Nord-Norge”. Dette begrunner han blant annet med at Nord-Norge er i samme utsatte posisjon mot Russland som Donbass-regionen i Ukraina.

Les også

Nord-Norge trenger «USS Gerald R. Ford»

Sørensen har rett i at dette ikke er tida for å innta en naiv holdning til vår nabo i nord. Selv om Norge aldri har vært i noen væpnet konflikt med Russland så vil det være uklokt å forholde seg som om det aldri kan skje. Vi er derimot ikke så sikre på om svaret er å la USS Gerald R. Ford ankre opp i Tromsø havn og overlate forsvaret av Nord-Norge til amerikanske styrker.

Tvert imot så har SV over mange år argumentert for at vi bør bygge opp det nasjonale forsvaret vårt i nord. Norge må i større grad ha evne til å hevde suverenitet og ta hånd om kriser selv. Da trenger vi et sterkt, nasjonalt forsvar med tyngdepunkt i nord. Et tydeligere norsk militært nærvær i våre hav- og luftområder i nord kan bidra til lavere spenning mellom stormaktene. Vi frykter at økt amerikansk tilstedeværelse vil bidra til det stikk motsatte.

Sverige og Finlands NATO-søknad har skapt en ny sikkerhetspolitisk situasjon. Et samlet Norden i NATO kan føre med seg både muligheter i form av tettere integrert samarbeid og potensielle sårbarheter i form av økt spenning. Muligheten til å bygge et tett nordisk forsvarssamarbeid må benyttes.

Folk er det viktigste forsvaret vi har

Den viktigste ressursen i det norske forsvaret er folkene.

Bosetting og god infrastruktur i Nord-Norge er viktig for å opprettholde norsk suverenitet i nordområdene. I tillegg er matressurser i hav og på land viktig for norsk selvforsyningsgrad og totalberedskapen. Norge må bruke sin posisjon i Arktisk råd til å sikre at nordområdene ikke utvikler seg til en geopolitisk konfliktsone, og norsk bosetting og tilstedeværelse på Svalbard må sikres. Det er også viktig at øya ikke militariseres.

Verneplikten danner grunnlaget for både forsvarsevnen vår og den demokratiske kontrollen over forsvaret. Forsvarskommisjonen anbefaler i sin rapport at forsvaret i større grad bør utnytte mulighetsrommet i allmenn verneplikt, og innkalle flere årskull til førstegangstjeneste. De er også inne på at forsvaret bør legge bedre til rette for en differensiert gjennomføring av førstegangstjenesten, og at seleksjonskriteriene til verneplikten bør revurderes for å møte de demografiske utfordringene.

Vi må også huske fagfolkene. Forsvaret må både beholde erfarne fagfolk, og være i stand til å rekruttere nye. Over lang tid har vi sett både sentralisering og oppsplitting av fagmiljøer tilknyttet forsvaret. Det å privatisere og anbudsutsette funksjoner knyttet til forsvaret, som for eksempel renhold, er også en stor sikkerhetsrisiko.

Forsvaret har også opplevd stor personellflukt i forbindelse med nedlegging og omstilling, som for eksempel etter vedtaket om nedlegging av Andøya Flystasjon. Konsekvensen av dette politiske feilskjæret ble blant annet at mye av kompetansen søkte seg over i andre jobber, og at forsvaret dermed har hatt problemer med å holde overvåkningsflyene i lufta pga.mangel på flymekanikere. Men det er ikke bare her dette er en utfordring. Forbundsleder i NOF, Torbjørn Bongo uttalte i januar 2022 til avisa Fosna-Folket at mangel på flyteknikere er en utfordring i hele luftforsvaret.

“Vi får de samme signalene fra ansatte på Andøya, Bardufoss, Bodø, Kjevik og Ørland. Det store bildet er at det i dag er cirka 120 lærlingeplasser på flyteknikk fordelt på hele landet. Før hadde vi et eget utdanningsløp for teknikere, men det ble lagt ned for noen år siden for å spare penger”, uttalte Bongo til avisen.

Vi må ha kontroll i eget hus

Etablering av amerikanske/allierte baser i nord som erstatning for norsk militær aktivitet er ikke en god løsning, enten det skjer i Bodø, på Andøya eller Setermoen.

Baseavtalen Norge har inngått med USA har mange svakheter, men den største er kanskje at det i praksis setter til side norsk lov på norsk territorium i de såkalte “omforente områdene”, her i nord på Ramsund og Evenes.

Innenfor gjerdene på en amerikansk base i Norge er det amerikansk lov som gjelder, og det vil dermed være vanskelig for norske styresmakter å straffeforfølge allierte soldater som begår lovbrudd som f.eks.voldtekt i Norge. Ihht.baseavtalen som nylig ble vedtatt i Stortinget, mot SVs stemmer, vil det amerikanske forsvaret selv være “politi” for egne soldater og sivilt ansatte. Dette gjelder også om de begår kriminelle handlinger på fritida og utenfor basen.

Riktig medisin eller bensin på bålet?

Amerikansk tilstedeværelse i havområdene i nord, enten det er med USS Gerald R.Ford eller andre farkoster, er slett ikke uproblematisk på dette tidspunkt, og kan snarere bidra til økt, geopolitisk spenning framfor å gi oss økt trygghet.

Ser man dette i sammenheng med USAs handelskrig med Kina, Kinas fremvekst som global stormakt og at både nordøst- og nordvestpassasjen blir isfri er det desto viktigere at Norge sikrer våre egne sikkerhetspolitiske interesser først og fremst, og ikke gir fra oss styringa til våre allierte, som kanskje har en annen agenda enn oss på flere områder.

Det verste som kan skje er en krig mellom atommaktene.

Vi har alle ansvar for å hindre at vi kommer dit.