Oppdrett av laks reguleres av den såkalte trafikklysordningen. Trafikklyset ble slått på 15. oktober 2017 og eneste miljøindikator er effekter av lakselus på villaks.

Det er Nærings- og fiskeridepartementet som avgjør hvilke farge de ulike produksjonsområdene får.

Grønn farge = kan få 6 % vekst i produksjonen. I denne kategorien er det antatt at 10 % av laksesmolten kan dø som følge av lakselus.

Gul farge = ingen endring i produksjonen. I denne kategorien er det antatt at 10-30 % av laksesmolten kan dø som følge av lakselus.

Rød farge = kan få 6 % reduksjon i produksjonen. I denne kategorien er det antatt at over 30 % av laksesmolten kan dø som følge av lakselus. Oppdrettere som havner i denne kategorien, kan søke om unntak fra reduksjon dersom de kan vise til lave lusetall.

Mange miljøorganisasjoner og enkeltpersoner har gjennom en årrekke etterlyst tiltak for å inkludere oppdrettsnæringen i vannforvaltningsplanene. Klager er også sendt til Eftas overvåkningsorgan ESA om forholdet- og som reaksjon har ESA stilt spørsmål til de norske myndigheter om hvorfor ikke oppdrettsnæringen er inkludert i vannforvaltningsplanene, noe som er et krav. Videre undersøker ESA om Norge faktisk oppfyller vanndirektivets 2000/60/EF retningsvalg og krav. Min mening er at Norge ikke oppfyller vanndirektivets retningsvalg og krav.

Endelig reageres det, Regjeringen skal visst nok gjennom vannforvaltningsplanene for 2022-2027 øke ambisjonene i vannforvaltningen. Blant annet ved å styrke natur- og miljøhensyn i vassdrag som er påvirket av vannkraft. Oppdrettssektorens påvirkning er nå for første gang inkludert i vannforvaltningsplanene, som viser at dette er en hovedutfordring i flere vannregioner.

Regjeringen setter igang tiltak som adresserer oppdrettssektorens påvirkning på vannmiljøet, blant annet utrede hvordan trafikklyssystemet påvirker arbeidet med å oppnå målene satt i kvalitetsnormen for villaks. Men trafikklyssystemet er ikke troverdig uten i tillegg å inkludere miljøindikatorer som rømninger, dyrevelferd, sykdom, effekter av lakselus på sjøørret og sjørøye- og avfallshåndtering.

Det som overrasker meg er at oppdrett av andre arter som torsk iverksettes før miljøutfordringene er løst innen oppdrett av laks og svartelistet anadrom regnbueørret. Ressursrenten settes i kraft og bra er det. Forurenser må betale for bruk av fellesskapets eiendom. En stor takk rettes til de som arbeider for miljøet, endringer skjer takket være påtrykk fra den enkelte innbygger og ikke politikerne selv.