Straumfjordnes skole - et kristent alternativ- er vel renommert i Nordreisa. Skolen har utmerkede lærere og et inkluderende skolemiljø hvor alle møtes med ‘respekt, og lærer om alle menneskers uendelige verdi og alle menneskers likeverd.’

De har også et ufravikelig krav til presters kjønn, som nylig vist i riksdekkende media. ‘Mannen skal forkynne’, sa skolestyreleder Vidar Viken etter spørsmål fra nettavisen om hvorfor rektor måtte beklage at presten ved en skolegudstjeneste var kvinne.

‘Dette er ikke et spørsmål om likestilling’, sa han.

Den offentlige Nordreisa-skolen har aldri sett bedre ut, og brorparten av menigheten tetter skuldre rundt Nord-Troms første kvinnelige sogneprest.

Enkel løsning

Siden Straumfjordnes skole ikke kan diktere hvem som er prest i Den norske kirke, virker fremtidens løsning krystallklar; de må enkelt og greit unngå kirkebesøk og skolegudstjenester. Ingen kirke, ingen prest, ingen reaksjoner på prestens kjønn - ingen problem. Alternativt, om ordførerens bekymringsmelding til øvrigheten skulle føre til noen form for konsekvenser, kan organisatoriske grep tas.

Styret sier at skolen handlet i tråd med sine vedtekter og sin forståelse av bibelen, og om foresatte av de åtti elevene ønsker endring i vedtektene kan de ta det opp på årsmøte. Straumfjordnes skole er lokaleid, må vite, tre tusen kroner året per familie - gitt for pengene. Privat eierskap og demokratisk deltakelse, hand i hand, bare man finner rett vers og paragraf å krangle på.

Enhver bedrift i det herrens år 2023 vil sympatisere med skolens pågående arbeid for å oppdatere sin nettside med gjeldende offentlige dokumenter som læreplaner og vedtekter. Bare den siste uken har skolen oppdatert både læreplan og vedtekter - et tap, da den vakkert formulerte ‘Læreplaner - Generell Del’ forsvant til fordel for ‘Læreplaner - Overordnet del’. Den gode nyheten er at vedtektene ligger i det sistnevnte dokumentet, der de før manglet på skolens nettside.

De tapte verdier

Læreplaner - Generell del, var et slags pedagogisk manifest, absolutt moderne og etisk forsvarlig - om leseren heller i retning pliktetikk og praktisk arbeidsmoral. Gjennom tjueseks velskrevne sider viste skolen sine, eller kristne friskolers, etiske retningslinjer og mål: ‘Samlet gir denne sammenflettede tradisjon uvisnelige verdier både til å orientere livsførselen og til å ordne samfunnslivet etter. De fremmer uegennyttig og skapende innsats, og de tilskynder rettskaffen og høvisk handling.’, og:

‘Løsrives vi fra den gudsskapte sammenheng vi er satt inn i, vil synden få større makt, de destruktive krefter tar over og ukultur og perversitet får lett rom.’

Læreplanen til kristendom, musikk, andre religioner og naturfag var likså interessante. I musikk skal elevene lære å ikke danse eller tenke på sex, og i naturfag skal de ‘lære å være kritiske til naturvitenskapelige teorier som ikke er beviste, men som likevel blir framstilt som en sannhet.’

Skolen sier de er grunnlagt på en teologiske ramme av ‘evangelisk- Luthers lære, slik den kommer til uttrykk i de oldkirkelige symboler, og den lutherske kirkes bekjennelsesskrifter i Konkordieboken’, eller Lyngenretningen - som det heter for hoi polloien. Hva er konkordieboken, spør du? Ikke vet jeg, men det ligner på protestantisk teologisk manuskript-tradisjon. De oldkirkelige symboler er bekjennelser - verselinjer med hellige ord.

Om presters kjønn står ingenting nevnt i vedtekt eller læreplan, ikke overraskende. Det skal godt gjøres å få godkjent en skoleplan som spesifikt diskriminerer kvinner i ei yrkesgruppe. For å undersøke styrets begrunnelse må man derfor se til tro og tradisjon.

Når sant skal sies

En gang var Maria Magdalena en forkynner i sitt samfunn. Hun kan ha hatt kultsteder som ble tilbedt med dansende prestinner, vin og festivaler - slik som Kybele, en annen og mye eldre gudinne fra Frygia.

I bibelen vises Maria Magdalena som en av Jesus nærmeste. Da hun, etter sigende, gikk fra Jesus grav i Jerusalem for å fortelle apostlene om englenes budskap og herrens oppstandelse hadde Kybeles kult og presteskap allerede spredd seg fra Lille-Asia, gjennom Hellas og blitt del av den romerske statsreligionen.

Kybeles tilbedelse strakk seg over tusen år.

Prestinnene ble kalt galli og var transpersoner eller evnukker. Tradisjonene knyttet til kastrering kan ha variert fra inngrep som fjernet ytre kjønnsorganer til vasektomi - eller ingen inngrep, kun endring i klær og kroppsspråk. De skal ha lært inngrepet av den Deliske legeguden Apollon, og forvandlingen var del av innvielsen til kulten. Den romerske poeten Catullus bruker hankjønnspronomen om prestinnene før innvielse, og hunkjønn etter. Galli var kjent for sine fargerike klesdrakter, bruk av sminke og hårfarge, musikk og dans. Mange romere mente at Kybeles tilhengere var for tøsete og ‘ikke romersk nok’, men gudinnen forble populær og hun hadde eget tempel innenfor Romas bymur.

Enda før Kybele ble Istar-Astarte og Afrodite tilbedt, sammen med hundre og tusenvis av andre gudinner over hele verden.

Man skulle tro at alt lå til rette for at transkjønnede og kvinnelige profeter og forkynnere, som Maria, skulle finne plass i romerriket når keiser Konstantin den store konverterte imperiets religionen til kristendom på 300-tallet. Men Mariaevangeliet, en gnostisk tekst fra slutten av det første århundre hvor Maria forteller hva Jesus åpenbarte for henne, var ikke diskutert av kirkefedrene og var neppe særlig utbredt.

God gammel kvinneforakt

Det frister å skylde på Paulus; ‘i alle de helliges menigheter skal kvinnene tie når menigheten samles. Det er ikke tillatt for dem å tale; de skal underordne seg’, men brevskriveren var ikke alene. For grekerne var demokrati og patriarki uløselig bundet, og den første kvinna som fikk beskjed om å tie stilt finner vi 800 år fvt, i Homers Odysseen. Penelope, kona til den forvillede Odyssevs, har huset fullt av kravstore gjester i ti år. Når hun ber om et øyeblikks fred krever sønnen, fortsatt et barn, at hun skal holde munn og gå på rommet. Romerne fortsatte skikken med imperialistisk utstrekkelse. Gud fader, det er ikke slik at kvinner, skeive og personer i slaveri ikke snakket, samlet seg, lagde kunst, opparbeidet kunnskap og utøvde religion - saken er at makta rår.

Og den katolske makta holdt hardt. Mye kan skrives om klosters utbredelse i europeisk middelalder, som kvinners roller i helgenbilder, noenlunde selvstyre i abbidier og produksjon av forskning og filosofi, men først; Martin Luther. (Minn meg på å komme tilbake til Hildegard fra Bingen)

Reformasjonen var radikal, men opprettholdt patriarkiet, farskapet, ikke bare som en politisk, juridisk og økonomisk modell - men en forståelse av universets orden. Mannen skal forstå og akseptere sin plass under Gud. Kvinnen skal underordne seg mannen, barnet hedre foreldrene, slavene og dyrene sine eiere, og så videre. De argumenterte at kvinner underutviklet og uten evne til å begripe universets orden, guders vilje eller allmenn moral. Mannen derimot, kunne fatte og etterstrebe denne orden og ved høvisk handling nærme seg gud. Filosofkeiseren Marcus Aurelius mente at den frie mannen, ved å overvinne lidenskap og begjær, kunne bli guds like - et nåløye lukket for alle andre.

Skal du ha noe gjort..

Kristendom og kirkesamfunn er ikke en statisk affære, og har aldri vært det. Om noe må religionen berømmes for sin fleksibilitet og evne til å bevare og utvikle makt i stadig nye samfunnsrammer, slik Den norske kirke gjorde for over seksti år siden da de ordinerte sin første kvinnelige prest.

Men kulturarv er i vinden og vi knekker tenner på begreper som ‘avkolonisering’, ‘interseksjonalitet’ og ‘pågående folkerettsbrudd på Fosen’.

Samiske og kvenske kirkerom - som læstadianske bedehus, har vært blant få trygge rom for videreføring av samisk og kvensk språk og kulturtradisjon. Viktigere er det at kvinner, skeive, menn, barn, foresatte og elever i læstadianske miljøer er ikke objekter som skal hentes ut av forstummende rom. De er i sin egen bevegelse og bevarer eller utvikler som de selv ser godt. De kjenner sin sak best, delvis fordi de ikke tilbyr mange uttalelser - men kanskje også fordi det er slitsomt å ta imot støtte med ei hand og måtte forsvare med andre.

Jeg forstår ikke hvorfor den læstadianske forsamlingen holder fast ved at kun mannen kan forkynne, men det er kun startpunktet for min ignoranse. Jeg aner ikke hvorfor storsamfunnet tilsynelatende radbrekkes av tanken på ikke-binært kjønn, og er på mine siste stakkars hjerneceller i undring på hvordan historieskrivere lot seg begrense til å skrive om herskere og hoff i to tusen år.

Blå realisme, et kort reisebrev fra hovedstaden

På en prominent plass i det nye og påkostede Nasjonalmuseet henger et bilde av kunstneren Christian Krohg. Maleriet er to meter høyt og tre meter bredt - gigantisk. I det kalde blå lyset viser Krogh norsk realisme, en uromantisk skildring av arbeiderklassens kvinners forhold på 1800-tallet. Albertine står på venterommet til politilegen. Hun har blitt voldtatt av en politifullmektig, men når hun skal anmelde overgrepet behandles hun av tjenestemennene som en prostituert.

Staten tvang den alltid forhatte gruppa sexselgere til rutinemessig kontroll hos politilegen, med alle de overgrep en ufrivillige gynekologisk undersøkelse medfører. Albertine var sypike, men kommer etter voldtekten selv i prostitusjon. Hvor aktuelt oppfølging av voldtektsoffer og politiets håndhevelse av sexkjøpsloven enn er i dag må Kroghs realisme trå til side for nasjonalromantikken. En mann i en båt mangler plass.