Gå til sidens hovedinnhold

Torskeoppdrett i Malangen

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Senja kommunes legger nå til rette for ni nye torskeoppdrettslokaliteter i kystsoneplanen: Årnesgrunnen, Vassulneset, Storskjæret, Tennskjær, Vassvika, Halsvær, Hamnevika Vest, Hamnevika Øst samt Indre Jøvik. To av disse, Tennskjær og Indre Jøvik, planlegges etablert i Malangen. Jeg er selv oppvokst på Tennskjær og i dag er jeg eier av fritidsbolig i bygda, og en ivrig sportsfisker i Malangen, men selv jeg «aner» at kommunen umulig kan a satt seg inn i hvilke katastrofale følger dette kan få for fiskebestanden i Malangsfjorden.

Vernet vassdrag

For det første, Rossfjordvassdraget ble vernet i 2020 av Staten. Selve Rossfjordvassdraget, som har sitt utløp i Malangen, er unikt i verdenssammenheng. Vassdraget har blant annet en sildestamme, som lever i brakkvann, og som trolig ikke finnes noe annet sted i verden. Det samme gjelder også for Rystraumen, på andre siden av fjorden, som også er klassifisert som et marint verneområde. https://www.statsforvalteren.no/nb/troms-finnmark/miljo-klima/verneomrader/marint-vern/nye-marine-vern/

Nasjonal laksefjord

For det andre, Malangen er en nasjonal laksefjord, noe som er vedtatt og opprettet av Stortinget for å ivareta og gi særlig beskyttelse til de viktigste laksebestandene i landet. Dette for å forhindre inngrep og aktiviteter i selve vassdragene, og i de nærliggende fjord- og kystområdene. Stortinget har opprettet 52 nasjonale laksevassdrag og 29 nasjonale laksefjorder, hvor Malangen, og en av de viktigste lakseelvene vi har her i landet med utløp til fjorden, Målselva, er inkludert som nummer 23 på lista.

https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/ferskvann/laks/nasjonale-laksevassdrag-og-laksefjorder/

Skottelus går på laks

Jeg er ikke imot oppdrett, men det er dessverre en risiko knyttet til all oppdrettsvirksomhet, uavhengig av om det er hvitfisk eller laksefisk, og når det gjelder Malangen, så har vi minst tre viktige lakse-, sjøørret og røye- vassdrag å ivareta. Dette gjelder, som nevnt, for Målselva, men også for Rossfjordvassdraget samt Lakselva i Aursfjorden. Og en av de viktigste risikoene knyttet til oppdrett er luseproblematikken. Her i nord er skottelus en av de største utfordringene knyttet til denne næringen. Torsken er en av bærerne av skottelus, som også smitter over på laksefisk. Dersom det etableres to store, nye oppdrettslokaliteter i Malangsfjorden, vil dette medføre betydelig økt smittepress av lus på villaks, sjøørret og røye. Dette er spesielt bekymringsfullt siden Malangen har en sjøørretsbestand som kan oppholde seg i fjordsystemet gjennom hele året, og ikke nødvendigvis vandrer opp i elvevassdrag før den skal gyte. I tillegg kan det by på store problemer for smolten, som skal vandre ut fra elvene gjennom en lusebefengt fjord.

https://www.hi.no/hi/temasider/arter/lakselus/skottelus

Sykdom og utslipp

Et annet viktig aspekt, med etablering av oppdrettsvirksomhet, er økt risiko for sykdom, både bakterie- og virussykdom, samt smitte av dette til villfisk. Dernest må man også ta hensyn til utslipp fra oppdrettsaktiviteten. Dette gjelder avføring fra fisk, fôr-rester samt kjemikalier og medisiner brukt i behandling av oppdrettsfisken.

https://www.vetinst.no/rapporter-og-publikasjoner/rapporter/2018/smitte-mellom-oppdrettsfisk-og-villfisk-kunnskapsstatus-og-risikovurdering

Kaldtvannsreker og korallrev

Malangen er ikke bare en nasjonal laksefjord, men den er også en svært viktig fjord for fiske etter kaldtvannsreker. Utslipp fra oppdrettsaktivitet kan derfor også få en direkte konsekvens på fremtidig fiske etter reker i fjorden. Årsaken til dette er at fjorden, utenfor Tennskjær, er formet som en terskelfjord; den er grunn ved utløpet og dyp innover i fjorden. Dette vil si at alt utslipp fra oppdrettsvirksomheten vil, over tid, kunne sige inn og hope seg opp inne i dypet av fjorden, som på sikt kan forringe den økologiske balansen for alt liv i Malangen.

Og på toppen av alt dette, er det kjente forekomster av korallrev i Malangen. Dette er også svært sårbare områder, som har egne forskrifter til forvaltning og vern, enten gjennom fiskerilovgivning eller miljølovgivning.

https://snl.no/Malangsdypet

https://www.hi.no/hi/temasider/hav-og-kyst/norske-korallrev

«Brølet fra bygda»

Det er meg komplett uforståelig hvordan Senja kommune i det hele tatt kan vurdere oppdrettsaktivitet i dette vernede og sårbare området av Malangsfjorden. Slik jeg ser det, er det ikke bare beboerne på Tennskjær og omegn som nå må på banen for å få stoppet disse planene. Sentrale myndigheter og Statsforvalteren i Troms og Finnmark bør kjenne sin besøkelsestid, og rope et klart og tydelig varsku til kommunen. Miljøorganisasjonene bør også komme på banen, og der er også andre kommuner som grenser til Malangen, som Tromsø, Balsfjord og Målselv, som nå vil kunne bli direkte berørt av en slik oppdrettsaktivitet. I tillegg må de som bor i, og vi som aktivt bruker distriktene, alle de som har glede av å fiske i fjorden, både til næring og til rekreasjon, alle de som står på bergene og kaster etter sjørøye, de som fisker laks i elvene, alle vi som nyter og har glede av fjorden og den spektakulære naturen i og rundt Malangen – alle vi må nå stå opp og si fra. Vi må la «brølet fra bygda» runge og gi gjenklang langt inn i kommunestyresalen på Finnsnes. Vi har faktisk en god grunn til å si fra så det ljomer, fordi det er faktisk Stortinget som har vedtatt at Malangen skal «være fredet», for bedre å ivareta det unike marine miljøet, samt villaksbestanden, i dette landet.

https://www.senja.kommune.no/aktuelt/ny-merknads-og-horingsfrist-er-21-9-2021-offentlig-ettersyn-soknad-om-dispensasjoner-fra-nfff-fiske-og-farledsformal-i-kystplan-til-etablering-av-9-nye-oppdrettslokaliteter.11439.aspx

Kommentarer til denne saken