Gå til sidens hovedinnhold

Torskeoppdrett i åpne merder kan ødelegge våre fjorder

Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I over femti år har laks vært den dominerende oppdrettsfisk i Norge. Nå har den fått selskap av torsk. Søknader om lokalisering av torskeoppdrett strømmer inn til kystkommunene her nord vedlagt lovnader om arbeidsplasser og penger til slunkne kommunekasser. Våren 2021 hadde Senja kommune fått inn ni søknader om nye lokaliteter til torskeoppdrett, Harstad har så langt fått to-tre søknader. Bø og Øksnes har også mottatt flere. Politikerne som skal avgjøre søknadene må være klar over hvilke konsekvenser et ja kan få for lokale torskestammer og for annet liv i havet. Kysttorsken har lenge vært truet og det foreligger planer for bevaring og styrking av lokale torskestammer langs kysten. En rapport fra Havforskningsinstituttet viser at torskeoppdrett kan være katastrofalt for dette arbeidet.

Hva er oppdrettstorsk?

Oppdrett av torsk har flere ganger vært forsøkt i Norge. Siste «torske-boom» startet ved tusenår-skiftet og ble avsluttet noen år senere på grunn av sykdom, rømninger og lave priser på det ferdige produktet. Imidlertid har det siden foregått forsøk for å få frem en stamme som er «tam», et «husdyr» som vokser raskt, som ikke gnager hull i nøtene for å slippe fri og som har vennet seg til å bli fòret. Etter fem-seks generasjoners avl har man lyktes med dette, men andre problemer gjør torskeoppdrett svært kontroversielt.

Problemer

I motsetning til laks blir nesten all torsk kjønnsmoden to år etter klekkingen. Dette betyr at den kan gyte i merdene før den når slaktevekt, og gyting medfører tap av appetitt, vekttap og dårligere kvalitet på fisken. Det brukes derfor kontinuerlig lys for kanskje å «lure» torsken så den ikke blir kjønnsmoden. Gyting i merdene er likevel et stort problem for oppdretterne.

Torskelus og skottelus kan angripe torsken og bli et like stort problem som lakselusa er for lakseoppdrett. Lus kan også spre seg til villfisk og bli en plage også utenfor merdene. Forsøpling fra avføring og spillfòr vil bli minst like stor som ved lakseoppdrett. Infeksjoner av forskjellig slag hos torsk i merder er ikke ukjent. Francisellose er en alvorlig bakterieinfeksjon som var en av årsakene til at tidligere oppdretts-forsøk ble mislykket i Sør-Norge. I Nord-Norge er sjøen så kald at bakterien trives dårligere, men klimaforandringer kan imidlertid endre på dette.

Påvirkning på lokale torskestammer

Kysttorsken har vært livsgrunnlaget for mange generasjoner langs kysten vår. Den gyter på lokale områder og genene er slik at neste generasjon kommer tilbake til de faste gyteplassene. Studier har vist at befruktede egg fra oppdrettstorsk vil unnslippe merdene og overleve til kjønnsmoden torsk som igjen kan gyte sammen med lokal vill-torsk. Rømning fra merdene må det regnes med og den genmanipulerte varianten av torsk kan da gyte sammen med lokale stammer. Dette vil føre til innblanding av gener og være en trussel for de verdifulle stammene av kysttorsk. Havforskningsinstituttet advarer mot dette og peker på at en slik utvikling særlig vil ramme de svake torskestammene. De skriver at oppdrettsanlegg for torsk «kan føre til endringer i vandringer, adferd, fysiologi og reproduksjon hos vill torsk og påvirke overlevelse, vekst og rekruttering».

Erfaringer

Lakseoppdrett har vist oss hva en ukritisk vekst-filosofi kan føre til der økonomi overstyrer alt av skader på natur og miljø. De negative konsekvenser av lakseoppdrett ble avslørt etter hvert som næringa vokste. Nå har vi kunnskapen om hva man ikke bør gjøre, og det er all grunn til at vi ikke skal feile på nytt. Det må stilles klare spørsmål, krav og betingelser til oppdrettsnæringen. Politikere som tillater torskeoppdrett i åpne merder uten at vi vet hva det vil føre til, spiller rulett med naturen og påtar seg et stort ansvar. Man skal heller ikke overse problemer etter hvert med fordeling av areal på kommunenes sjøområder.

Det foregår flere forsøk med landbasert torskeoppdrett der resultatene er svært lovende. Det ser ut til at torsken trives godt i stabile miljø i landbaserte anlegg, så det er mulig at dette er veien å gå. Det vil imidlertid kreve politiske helhetlige vedtak, planlegging og investeringer av en helt annen klasse enn bare å forankre merder, fylle de med torskeyngel og håpe på det beste!

Kommentarer til denne saken