Gå til sidens hovedinnhold

Torskeeventyr med demokrati som mangelvare

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Så er torskeeventyret i gang. Nei, ikke endringer i kvotesystemet, ikke nye fiskemottak eller stimuleringer for å få flere unge, kvinner og menn, til å bli fiskere på de store ressursene som torsken, seien, hysa, kveita og alle de andre marine artene er for fiskeri og fangst. Med ansvarlig og rett forvaltning er disse artene som kjent evighetsmaskiner for å gi mat og utkomme.

Det er torskeoppdrettseventyret som nå er i gang i Senja kommune. Startskuddet til det gikk ved behandlinga av Kystplanen i kommunestyret 11. mars i år. Da fremma ordføreren følgende forslag til vedtak:

«På grunn av manglende søkelys på lokaliteter for oppdrett av nye marine arter i planprosessen vil kommunen være positiv til å behandle dispensasjonssaker for slike lokaliteter forutsatt at de fremmes innen 1. mai 2021. Kommunestyre ber rådmann informere aktuelle aktører om dette. Utvalg for samfunnsutvikling sluttbehandler dispensasjonene politisk».

Dette forslaget kom sjølsagt på bordet etter press fra aktører med planer om torskeoppdrett. Om de hadde sovet i timen i den forutgående prosessen med kystplanen, det er ikke godt å vite. Ordføreren la med dette opp til særbehandling av denne gruppa. Han fikk støtte for det fra posisjonspartiene, Ap og Senjalista, men ikke fra SV og MDG. Fra SVs side mente vi at spørsmålet om lokaliteter til torskeoppdrett kunne tas inn og bli skikkelig vurdert i det pågående arbeidet med ny arealplan. Videre la ordføreren opp til en kortslutta prosess ved at Utvalg for samfunnsutvikling skal stå for politisk behandling av saka. Det ble vedtatt med det klassiske stemmetallet 23-22.

Innen fristen 1. mai har tre aktører, to selskap med lokal tilknytning, Wilsgård Torsk og KIME Akva, og ett langtreisende selskap, Norcod, søkt om å få drive torskeoppdrett på til sammen ni lokaliteter. Rådmannen har saksbehandla det hele og åpner for å gi dispensasjon til alle ni. Det kommer vi til å merke i fjorder og sund i Senja kommune, her vi har 28 konsesjoner for lakseoppdrett fra før! Saka ble lagt ut på høring i slutten av juni med frist for innspill og innsigelser 14. september.

Igjen er det slik at håpet om arbeidplasser, anslått til 50, trumfer alle andre argument, så som konflikter med fiskeri, reiseliv, friluftsliv og kulturmiljø. Det mest alvorlige er at hensynet til naturmangfold og miljøet i havet får ei lite grundig behandling. Belastning på gyte- og oppvekstområder for spesielt kysttorsken minimaliseres. I punkt etter punkt er saksframstillinga likevel redelig nok til å understreke at kunnskapsgrunnlaget er mangelfullt. Man lener seg imidlertid på at kommende forskning skal kunne tette kunnskapshull. Føre-var-prinsippet parkeres. Foreløpig har man ikke innfridd planlovens krav om å innhente erfaringskunnskap fra dem som er kjent i fjorder og sund og på og rundt den enkelte lokalitet. Den enkelte aktør sine beskrivelser i søknaden tas bokstavelig talt som god fisk. Alle ønsker blir innfridd.

Så lettkjøpt kan ikke adgangen til naturressursene våre være. Og så blåøyd kan ikke Senja kommune opptre. Havet er faktisk folkets eiendom. Kommunen ved oss 45 folkevalgte har et formidabelt ansvar for å forvalte havressursene våre. Det må vi gjøre med bakgrunn i kunnskap og gode prosesser. Kunnskap er ikke meter- eller kilovare. Den baserer seg på vitenskap og kan ikke forutsies. Derfor er det viktig å være føre-var. Ni lokaliteter, sju av dem med 8-10 merder for oppdrettstorsk, de siste to med 3 merder, det er litt av et produksjonsanlegg, overlatt gratis og franko til tre aktører som har meldt seg på etter at det formelle toget er godt. Sannelig er dette litt av en fordelingspolitikk i denne sektoren.

Rådmannen skal ha kreditt for at han i vurdering av å gi disposisjon til hver enkelt av de ni lokalitetene skriver dette:

«En ordinær planprosess vil gi en formell og bred demokratisk medvirkning i kommunen – mens en dispensasjonsprosess ikke gir det.»

Nettopp. Demokrati er mangelvare i denne saka. Det kan vi ikke leve med.

Kommentarer til denne saken