I Nordnorskdebatt den 3. september skriver Torbjørn Trondsen at havfiskeflåten har økt sine andeler på bekostning av kystflåten. Innlegget til Trondsen er et tilsvar til rederne Jan Roger Lerbukt, Ingvald John Husby og Tor Gunnar Kransvik som i Fiskeribladet viser til at det er grundig dokumentert at havfiskeflåten ikke har økt sine kvoter på bekostning av kystflåten.

Jeg registrerer at Trondsen fortsatt spiller samme musikken når det gjelder utviklingen i kystflåten. Trondsen sin argumentasjon, om at hav har tatt andeler fra kyst og begrunner dette med at enkelte kystfartøy overstiger en faktisk lengde over 28 meter, bygges enten på manglende kunnskap hos Trondsen, eller en bevisst strategi for å skape splid og fremme uriktige påstander om kvotefordelingen mellom gruppene. Det Trondsen bevisst, eller ubevisst hopper bukk over, er at fartøyutformingen i kystfiskeflåten ikke lenger er begrenset til å bygge fartøy med en faktisk lengde opp til 28 meter, men er erstattet av en begrensning målt etter lasteromsvolum. For den største kystgruppen er begrensningen satt til et lasteromsvolum opp til 500 kubikk. Disse fartøyene har fortsatt de samme fiskerettighetene som før, og det er gjerne de samme eierne som står bak og som av ulike grunner ser seg tjent med et litt større og moderne kystfartøy. Denne utviklingen ser vi i alle gruppene i kystflåten.

Det kan også være greit å vite at årsaken til at enkelte kystrederi velger å bygge større fartøy, ikke er begrunnet i torskefiskeriene, et fiskeri Trondsen hovedsakelig er opptatt av. Det finnes også andre arter, f.eks makrell og sild, fiskerier som forutsetter større fartøy og lasterom. Trondsen burde være fornøyd med at større kystfartøy har flere ben å stå på og dermed er bedre rustet til å utnytte flere fiskearter, drive helårlig fiske og dermed bidra til verdiskapning og helårlige arbeidsplasser langs hele kysten.

Når det gjelder fremtidig fartøyutforming, er ikke Trondsen sin løsning fremtidsrettet hvis man skal ha større fokus på råstoffkvalitet, større verdiskapning, helårlige arbeidsplasser både ombord i fartøy og langs hele kysten. I tillegg står flåten fremfor store krav når det kommer til å redusere utslipp. Dette forutsetter at man bygger mer miljøriktige skrog, samt plass til ny miljøteknologi, utstyr og nye energikilder.

Avslutningsvis, det er ikke Tor Gunnar Kransvik, Ingvald John Husby eller Jan Roger Lerbukt som tar feil, det er Trondsen. Ingen av flåtegruppene disse representerer har tatt en kg fisk fra gruppene som Trondsen definerer som kyst.