Jeg syns det er kjempetøft at barna som skal begynne i 1. klasse til høsten får en regnbuesekk fra fylkeskommunen. Dette er med på og et lite skritt på veien for toleranse, mangfold og kanskje det til og med bidrar til mindre diskriminering.

Regnbuen er et symbol med mange budskap og er blitt et fint symbol for både mangfold og inkludering. Regnbuen er intet symbol for noen bestemt organisasjon eller ideologi. Derfor kunne barna i forbindelse med pandemien, bruke regnbuen med ‘Alt blir bra’ uten at noen reagerte.

Jeg er ikke så opptatt om det er 6 eller 7 farger, for det viktige er at regnbuen er et tegn på noe godt, noe som inkludere og er trygt.

At sentrale politikere fra Krf i fylket er «i harnisk» over at barna skal få disse sekkene og bruker begrep som politisk symbol er med på å forsterke min kampvilje og beviser helt klart at vi har en lang vei å gå i samfunnet.

I år er det mer enn 50 år siden den moderne rettighetskampen for et mangfold av legninger og en utvidet forståelse av kjønnsidentitet og -uttryk startet. Det er akkurat 50 år siden en viktig milepæl, avkriminalisering, skjedde. Den lange kampen for det mangfoldige samfunn vi i dag setter pris på, har vært en lang å gå og vi er fortsatt ikke i mål.

Det er fremdeles slik at unge opplever det som utfordrende å stå frem til skolekamerater og sine foreldre. Vi vet at det er mange som ikke tør å være seg selv og som trenger at vi ser dem. Vi må alltid stå opp for retten til å leve sitt eget liv. Den friheten til å elske den man elsker, må vi hegne om for alle. Ingen er nemlig fri før vi alle er frie. Kanskje det lille flagget på barneskolesekken er med på få flere til å tørre å være seg selv.

De siste femti årene har vi her til lands gått fra å se på homofili som kriminelt og en diagnose til likekjønnet ekteskapslov og pridefeiringer i alle landsdeler. Vi har gått fra en fortid vi ikke lenger er i stand til å forstå til en tid hvor vi vet at seksualitet og kjønn har komplekse nyanser.

Fortsatt er dessverre «homo» det mest brukte skjellsordet i skolegården og alt for mange opplever negativ sosial kontroll hjemme eller i menigheten. Som politikere er det vår jobb å markere at vi ikke aksepterer at noen hindres fra å leve sine liv slik de selv er skapt og ønsker. Det er nettopp vår jobb å legge til rette for rammen for gode liv til innbyggerne våre. Det krever at vi er tydelige i at alle hører til her i Troms og Finnmark.