Gå til sidens hovedinnhold

Til pasientenes beste

Hvem er sykehusene til for? Pasientene eller de ansatte? Tilfellet nye Åsgård viser at pasientene kommer i siste rekke.

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Planleggerne jobber iherdig for å få flyttet alvorlig, psykisk syke mennesker fra rolige, skjermede omgivelser på vestsiden av Tromsøya, til industriområdet og betong-maurtua Breivika.

Men ingen vil snakke særlig høyt om elefanten i rommet: utsiktene flere hundre millioner i gevinst ved salg av tomta på Åsgård.

Styret i UNN vedtok i mai i fjor med åtte mot fire stemmer å flytte det psykiatriske sykehuset fra Åsgård, framfor å bygge nytt på samme tomt. I stedet ble universitets og sykehusområdet i Breivika valgt som framtidig plassering, dels på ei trang og inneklemt tomt i betongjungelen, dels på ei tomt en kilometer lenger nord. Her skal sikkerhetsavdelingen ligge, på ei tomt som UNN ikke eier. Eiendommen tilhører universitetet, som trolig har den med i planene for egne nødvendige, fremtidige utvidelser.

Fagfolkene på Åsgård har protestert kraftig mot flyttingen, pasienter og pårørende likeså. Helse Nord, som skal fatte det endelige vedtaket, var ikke fornøyd med forarbeidene, og sendte saken i retur til UNN for mer utredning. Nå skal saken opp på nytt i UNN-styret i mars, og til endelig beslutning i styret i Helse Nord i april.

Fagfolkene på Åsgård har pekt på hvor viktig omgivelsene er for pasientene. Området rundt sykehuset er mye brukt, her er muligheter for ro, rekreasjon og diskresjon. For dem som trenger lengre opphold, er utearealene særlig viktig.

Pasientene er innlagt for alvorlige psykiske lidelser og for å få behandling for nettopp det. Likevel presterer styret ved UNN å framheve nærheten til somatiske tjenester som det viktigste argumentet for beslutningen som ble tatt! Det kan ikke tolkes annerledes enn at risikoen for eventuell fysisk sykdom eller skade veier tyngre enn et godt psykiatrisk behandlingsløp i trygge og rolige omgivelser, som jo er formålet med innleggelsen.

Med dette demonstrerer flertallet i UNN-styret at de er angrepet av effektiviseringens og sentraliseringens tunnelsyn, tidens forretningsmessige og politiske ideologi. Her trumfer samlokaliseringen behovene til de som sykehusene skal være til for: pasientene.

Om pasienter fra Åsgård får behov for somatiske tjenester, er det under 10 minutters kjøretid til UNN. Med ambulanse i utrykning, enda kortere. Det er kortere reisetid enn det mer enn 90 prosent av befolkningen i Tromsø har, og vesentlig kortere tidsfaktor enn resten av folk i nord, som sogner til Universitetssykehuset i Tromsø. Dette gjør at avstand som argument, ikke står til troende.

Styret har omfavnet nærhets-begrepet på andre måter også. "Det har vært mange hensyn å ta, men vi har valgt å se på nærheten til resten av UNN og muligheten til å få et tettere kulturelt miljø mellom klinikkene, noe som også har vært viktig for styret i forhold til de nasjonale helseplanene som legger til føring for god åpenhet og fremtidig utvikling", sa styreleder Roald Linaker, trolig på inn og utpust, til iTromsø i mai i fjor.

Oversatt betyr det vel å legge til rette for tettere og bedre bedriftskultur. Skal det brukes ekstra milliarder for å bedre bedriftskulturen?

I sakspapirene veies fordeler og ulemper ved alternativene: bygge nytt på Åsgård, bygge nytt i Breivika, eller en delt løsning mellom de to stedene, som neppe er aktuell. Det er ikke mange ankepunkter mot Åsgård, men flystøy blir nevnt. Men bråket fra ruteflyene blir som småfugl-kvitter i forhold til når det nye redningshelikopteret går inn for landing i Breivika. Ikke bare brøler det infernalsk, det blåser visstnok også vekk folk og fe som befinner seg i nærheten. Og dette helikopteret skal lande midt i området der den nye psykiatriske klinikken planlegges. Å flytte landingsplass er meningsløst, dette er akutt hjelp og tid er et spørsmål om liv eller død.

På Åsgård er det utearealer og muligheter til å ta en spasertur i fred og ro. I Breivika er slike muligheter for lengst erstattet med havn, industri, trafikkmaskiner og en helt ny bydel med universitet og et sykehus som er et av landsdelens største bygg. Over det hele rager et pasienthotell som realiserte arkitektens karrieredrøm om en aldri så liten skyskraper. Skal man ut i naturen her, må man gå ganske langt, og forsere barrierer som kan være vanskelige for psykisk syke.

Alvorlige angstlidelser, for eksempel, kan innebære mange så mange slags skranker. Heis, trafikkerte steder, åpne plasser med mange mennesker osv. Hvordan vil det oppleves å være langtidsinnlagt i slike omgivelser?

Og så var det elefanten i rommet. Salg og gevinst. Tomta på Åsgård får det til å glitre begeistret i øynene på eiendomsmeglerne. De ser nemlig alle de fantastiske fordelene til denne perlen av en eiendom. Beliggenheten. Mulighetene. På meglerspråket selveste "indrefileten" i Tromsø-markedet.

Det ser ikke styret på UNN. Ifølge styreleders uttalelser til iTromsø i mai, har ikke dette vært viktig for beslutningen. Noen hundre millioner er altså ikke tungtveiende? Da må det være vesentlig mer økonomisk romslig i helsevesenet enn det de daglige elendighetsbeskrivelsene skulle tilsi.

2,7 milliarder er den foreløpige prislappen på nytt psykiatrisk sykehus i Tromsø. Men det blir garantert mye, mye dyrere. Da Nordlys stilte spørsmål ved blant annet parkeringsmulighetene på det hardt pressede området til UiT og UNN, hvor de ansatte allerede i dag må være morrafugler for å sikre seg parkering, var svaret: Da bygger vi bare et nytt parkeringshus!

Det er ikke bare på Åsgård man finner galskap.

Kommentarer til denne saken