Søndag ble en stor dag for nordnorsk fotball. Tromsø Idrettslag er tilbake i eliteserien, takket være Ruben Yttergård Jenssens frisparkmål på overtid mot Raufoss. Dermed ble 100-årsjubileet markert med opprykk, på første forsøk.

En enda større bragd, er Bodø/Glimts seriegull. Etter seieren mot Strømsgodset, var siste rest av teori om at konkurrentene kunne stoppe Glimt, borte. Aldri før har vi vært vitne til en mer suveren seriemester i norsk fotball.

Vi har også fått den første nordnorske seriemesteren noensinne. Det er en milepæl. Glimt har imponert med angrepsfotball vi knapt har sett maken til på norsk fotballjord. Flere av nøkkelspillerne på laget er nordlendinger, som nå banker på døra til A-landslaget.

Glimts prestasjoner blir ikke mindre imponerende når vi ser på forutsetningene. Bodø er en liten by, og i motsetning til en del andre klubber, er ikke Glimts suksess et resultat av rike onkler som har kastet penger etter dem. Glimt har bygd stein på stein.

Glimt-gullet viser at det er fullt mulig å gå til topps, i kampen med klubber med helt andre ressurser, som Rosenborg, Vålerenga og Molde. Det bør være til inspirasjon for Tromsø når klubben gjør comeback i det gjeveste fotballselskapet.

TIL blir ikke et topplag over natta. Med utgangspunktet som er akkurat nå, vil det snarere handle om å berge plassen i eliteserien i 2021. Men ting snur fort i fotballens verden. Det er ikke mer enn tre år siden Glimt rykket opp til eliteserien sist gang, og for to år siden var Glimt et bunnlag, som endte på plassen bak TIL.

Første steg på veien mot seriegull på 69 grader nord, er ambisjoner. TILs ambisjon bør i, løpet av kort tid, være å kjempe i toppen – og dermed kjempe om gullet i sine beste sesonger. Å kjempe for eksistensen i eliteserien er altfor smått – og ikke minst slitsomt og uforutsigbart.

Skal TIL kjempe i toppen, trengs det ressurser. Handlingsrommet til å hente spillere og beholde viktige spillere, er for lite i dag. Først og fremst må klubben øke inntektene. På veien dit er det nødvendig med solid drahjelp fra lokalt og regionalt næringsliv.

Parallelt med det, har TIL en stor jobb med å løfte engasjementet i egen by. Ja, faktisk også i egen klubb. Økte inntekter og økt engasjement, det blir den store jobben til klubbens neste daglige leder, som skal ansettes i løpet av de neste månedene.

For Tromsø og regionen rundt er det viktigere enn på lenge at TIL igjen blir den positive identitetsmarkøren som klubben har vært i lange perioder siden midten av 1980-tallet. TIL må ha en selvforståelse og kommunikasjon med omgivelsene som handler om å være et produkt for toppfotball. Vi trenger noe som samler oss, på tvers av alder, kjønn og bakgrunn. Det har koronakrisen for alvor understreket.

Når Bodø/Glimt får det til, er det ingenting i veien for at ikke TIL skal få det til.